Sandefjordsskolen har gode resultater: Sandefjord tilhører nå de 10 prosent beste skolekommunene i landet målt ut fra nasjonale prøver og flere andre kriterier, mens vi for fem år siden lå langt nede på listen, skriver Bjørn Ole Gleditsch og Bjørn Hoelseth. Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Sandefjordsskolen har gode resultater: Sandefjord tilhører nå de 10 prosent beste skolekommunene i landet målt ut fra nasjonale prøver og flere andre kriterier, mens vi for fem år siden lå langt nede på listen, skriver Bjørn Ole Gleditsch og Bjørn Hoelseth. Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpixVis mer

Selvsagt styrer skolen mot mål og resultater. Det har den alltid gjort

Vi kjenner oss ikke igjen i Marius Andersens påstander om at skolebarn i Sandefjord blir betraktet som «produkter».

Meninger

Lærer Marius Andersen retter i sin kronikk sterk kritikk mot Sandefjordsskolen, som de siste årene har oppnådd oppsiktsvekkende gode resultater for elevene i grunnskolen. Sandefjord tilhører nå de 10 prosent beste skolekommunene i landet målt ut fra nasjonale prøver og flere andre kriterier, mens vi for fem år siden lå langt nede på listen.

For å få det til, har skoleeier - bystyret, skole- og barnehageutvalget og skoleadministrasjonen - tatt grep for å øke elevenes læringsutbytte i kjerne- og basisfag spesielt, men uten at vi dermed har skjøvet til side praktiske og estetiske fag. De er svært viktige for å forme hele mennesket! Blant tiltakene som er gjennomført, er sterk satsing på etter- og videreutdannelse av lærere og skoleledere, og en avdelingsledermodell på den enkelte skole som også har bidratt til fremgangen. Under en evaluering nylig fikk modellen full oppslutning fra alle hold, og ingen røster har hevet seg for å gå tilbake til det gamle mønsteret.

Rektorer og andre skoleledere har gjennomgått «rektorskolen», der god ledelse og personalpolitikk har stått sentralt. Et stigende antall lærere i Sandefjord har fått støtte og fritid til å ta mastergradseksamen. Med regjeringens storsatsing på etterutdanning av lærere vil det bli åpnet for enda mer kompetanseheving i de nærmeste årene. Vi har oppmerksomheten rettet mot realfag, norsk og de grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har bestemt oss for å innføre mer tydelig klasseledelse der «læreren er sjefen». Vi har arbeidet mye med elevenes læringsmiljø. Den siste elevundersøkelsen viser at elevene, til tross for noe mer «læringstrykk», trives bedre enn før. Mobbeproblemet er redusert til et minimum. Trivselen i skolen er høy og økende. Her er det likevel grunn til å understreke: Mobbing skal overhodet ikke forekomme, her skal det være nulltoleranse!

Selvsagt styrer Sandefjordsskolen mot mål og resultater slik den alltid har gjort. Som andre kommuner må vi følge opplæringsloven, prinsippene i kunnskapsløftet, kompetansemål og læreplaner. Vi står på solid pedagogisk forskning i det vi gjør, og skoleresultatene bekrefter at vi er på rett vei. Andersen påstår en rekke ting i sin kronikk, og mye av det er faktamessig ukorrekt. Det er for eksempel ikke riktig at elevene ble utsatt for 70-80 kompetansemål gjennom den tidligere halvårsvurderingen. Det korrekte er ca. 18 kompetansemål per halvår, eller ett mål per uke. Det burde være overkommelig for de fleste.

Hensikten med prøver og tester (som det ikke er blitt flere av) er å finne ut hva elevene kan, hvor de står og hva som eventuelt mangler, slik at lærerne kan gi bedre tilpasset undervisning. Kartleggingsverktøyet er et hjelpemiddel, ikke noe mål i seg selv. Som Marius Andersen selvfølgelig er klar over, ble det tidligere systemet for halvårsvurdering fjernet høsten 2014 og erstattet av en omforent løsning som var anbefalt av en arbeidsgruppe bestående av foresatte, lærere og skoleledelse, og som ungdomsrådet, skole- og barnehageutvalget, formannskapet og bystyret enstemmig sluttet opp om.

For ikke lenge siden besøkte en delegasjon på 50 personer fra Kunnskapsdepartementet Sandefjord i to dager. De besøkte skoler og barnehager og deltok ute med lærere i skolen og pedagoger i barnehagene. Tilbakemeldingene fra departementet var entydig positive. Man var imponert.

Noen av Marius Andersens synspunkter har i denne valgkampen vært luftet av venstresiden i Sandefjord. De er blitt ettertrykkelig satt på plass av rektorer og erfarne skolepolitikere.

Vi kjenner oss ikke igjen i Andersens påstander om at skolebarn i Sandefjord blir betraktet som «produkter», og at det eneste som interesserer skoleledere og skoleeier er produksjon, produktivitet og produktkontroll som i næringslivet. Andersen oppfatter det kanskje slik, og det har han rett til å mene. Han har i det hele tatt ment nokså mye de siste par årene. Men virkelighetsoppfatningen kan lett bli påvirket av politisk og ideologisk ståsted.

Det er ingen tvil om at mange lærere har måttet omstille seg i norsk skole. Før kunne læreren stenge døra til klasserommet og stort sett undervise på den måten han eller hun fant det naturlig for seg selv. Senere har samarbeidskravene blitt tydeligere og skoleledelsen opptrer mer som mentor, rådgiver, støttespiller og drøfter resultater av undervisningen med den enkelte lærer. Det er tettere dialog mellom skolene og mellom skolene og skoleeier. Dette er ikke noe tegn på manglende tillit til den enkelte lærer, men et forsøk på å hjelpe til i læringsprosessen overfor den enkelte elev. Det er elevenes læring som skal stå i sentrum. Gjøre eleven i stand til å mestre og forberede seg på senere utdanning og arbeid i voksenlivet, etter den enkeltes evner, anlegg og forutsetninger.

Det er trist at Marius Andersen ikke kan glede seg over gode resultater i Sandefjordsskolen og delta i den felles dugnaden for å gjøre den stadig bedre.

Samtidig håper vi Marius Andersen finner tilbake til arbeidsgleden i klasserommet. Vi trenger både ham og alle de andre dyktige kollegene hans i årene som kommer.