KLIPPET BORT:  NRK bedrev klassisk selvsensur da innslaget med Jens Stoltenberg og Özz Nûjen ble klippet bort fra Fredrik Skavlans program. Foto:  FAMEFLYNET SWEDEN / NTB Scanpix
KLIPPET BORT: NRK bedrev klassisk selvsensur da innslaget med Jens Stoltenberg og Özz Nûjen ble klippet bort fra Fredrik Skavlans program. Foto: FAMEFLYNET SWEDEN / NTB ScanpixVis mer

Selvsagt var det selvsensur

NRK bukket ærbødig for makta da Skavlan-innslaget ble redigert. Det inneholdt ikke noe brudd på norsk presseetikk. Handlingen var et klassisk eksempel på politisk selvsensur.

Meninger

DET KAN IKKE VÆRE en oppgave for NRK eller Norsk Presseforbund å senke takhøyden i den politiske debatten. Men det er det vi nettopp har sett et eksempel på. I programmet «Skavlan» som ble sendt sist helg, klippet NRK bort deler av innslaget der den svenske komikeren Özz Nûjen kritiserte Frp og Høyre for å ville deportere romfolk. Han sa også at det er mulig å påstå at man ikke er rasist eller har rasistiske holdninger, men likevel utføre hverdagsrasistiske handlinger. Da Fredrik Skavlan gjorde Nûjen oppmerksompå at Frp ikke var der og derfor ikke kunne forsvare seg, sa komikeren at det var mange som han som ikke er tilstede eller får ta til motmæle når Frp prater.  

DETTE VAR ÅPENBART for sterk kost for NRK og for den nye generalsekretæren I Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum. NRK påberoper seg Redaktørplakaten som gir anledning til fritt å redigere innslag. Løken Stavrum mener innslaget kunne klippes bort fordi det «kryper nært kravet til samtidig imøtegåelse» i Vær Varsom-plakaten. Jeg mener disse argumentene er konstruerte og uriktige.  

SELVSAGT HAR NRK rett til å redigere egne programmer og innslag. Det er ganske riktig et kjernepunkt i Redaktørplakaten og prinsippet er også lovfestet. Denne retten eksisterer primært for å hindre at krefter utenfor redaksjonene (eiere, politiske og økonomiske makthavere osv.) skal bestemme eller påvirke mediets innhold. Den brukes også til å praktisere presseetikk og til å forme det redaksjonelle innholdet etter mediets profil.  

DERFOR ER DET ikke oppsiktsvekkende at programmer blir redigert etter norske eller svenske forhold, slik Fredrik Skavlan selv sier. Men det er på ingen måte likegyldig hvordan redigeringen skjer. I dette tilfellet ligger det åpenlyst i dagen at det er kommersielle og politiske hensyn som har styrt saksen. Samtalen mellom Jens Stoltenberg og Özz Nûjen tok en vending som ble for mørk og for kritisk for NRK. Det er tydelig å se at Stoltenberg under opptaket misliker det hele sterkt. Viktigere: Innslaget inneholdt et saftig angrep på et parti som nå er løftet inn i regjering. Slik minner NRKs selvsensur oss på noe viktig: Frp er ikke lenger politisk utkant, men et parti som er i posisjon med tung makt. Det er lett å passe ekstra godt på når slike får et politisk risp av en komiker med et budskap.  

VERKEN NRK ELLER Fredrik Skavlan påberoper seg preseetikken som grunnlag for klippingen. Det gjør imidlertid generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Å beskylde noen for rasisme er en beskyldning som normalt vil utløse retten til samtidig imøtegåelse, slik det fremgår av Vær Varsom-plakaten. Denne bestemmelsen har likevel ikke som formål å legge bånd på løpende, politiske  debatter. En politisk ytring som er en karakteristikk av et helt politisk parti, eller partiets historie, kommer etter min mening ikke under denne bestemmelsen i etikkplakaten. Vi ville få absurde tilstander - og en kraftig nedkjøling av all debatt - hvis spisse ytringer om partier krever samtidig imøtegåelse. Det må være lov å mene at Frp's politikk har hatt — eller har — rasistiske trekk uten at Siv Jensen er tilstede for å imøtegå påstanden.  

DET ER SELVSAGT en vill overdrivelse når enkelte svenske kommentatorer I denne saken trekker fram den berømmelige karakteristikken av Norge som den siste sovjetstat. Men klippene i «Skavlan» er likevel et tydelig varsko. Allmennkringkasteren NRK vil ikke utfordre seerne med kritiske ytringer i beste sendetid. Smilene skal være tannløse eller private. Da er det på sin plass å minne om at Redaktørplakaten i særlig grad beskytter retten og muligheten til å publisere det som utfordrer makten og konvensjonene.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook