Anmeldelse Film Karenina & I

Selvsentrert Mauseth vasser rundt i fotside kjoler med lengtende blikk

Gørild Mauseth leter først og fremst etter seg selv i «Karenina & I» . Det er sånn passe interessant for alle andre.

FILM: En personlig dokumentar kan bli i overkant selvopptatt. I «Karenina & I» begynner denne bevegelsen omtrent umiddelbart, idet Gørild Mauseth for første gang skrider sakte gjennom et blålig landskap i lang kjole. Hun følges av ektemannen Tommaso Mottolas hengivne kamera, mens sitater med bare noen få skrivefeil glir over lerretet.

Karenina & I

2 1 6

Dokumentar

Regi:

Tommaso Mottola

Skuespillere:

Gørild Mauseth

Premieredato:

24. februar 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

Karenina & I

Se alle anmeldelser

Dårlig idé

Dokumentaren følger Mauseths togreise, med familie og følgesvenner, gjennom Russland til et teater i Vladivostok. Der skal hun spille Anna Karenina, tittelpersonen fra Leo Tolstojs monumentale roman, hun som forlater mannen sin i en storm av forelskelse og ender med å kaste seg under toget.

Det hele skal skje på russisk, som Mauseth verken forstår eller snakker. Mye tenners gnissel har å gjøre med frykten for at dette ikke skal gå bra, en bekymring som virker både rasjonell og betimelig, om enn ganske uinteressant for alle andre enn Mauseth selv. Det beste rådet hun kunne fått ville antagelig vært å droppe et slikt prosjekt, men dét er altså i seneste laget.

Vasser rundt

Mauseth har spilt Anna Karenina før, og identifiserer seg sterkt med henne. Hun trekker paralleller mellom sin egen frykt for fremtiden etter at hun ble skadet i en ulykke, og Annas uforutsigbare liv; mellom Annas bakgrunn som foreldreløs og sin egen avgjørelse om å forlate hjemfylket Finnmark. Hvis hun hadde konsentrert seg om disse sporene, og supplert med bakgrunnsstoff om romanen, kunne det vært interessant å se på. Men disse utforskingene er korte, famlende og svevende.

I stedet fortsetter Mauseth å vasse rundt i de fotside kostymene, i gater og togkorridorer, mens hun ser plaget og lengtende ut. Hun lar seg gjerne komplimentere og trøste; av russiske damer som mener hun absolutt ser ut som Anna, fordi hun er så elegant; av venninnen som er bekymret for henne, for at hun skal forsvinne for langt inn i rollen.

Det de burde bekymret seg for, er om hun har blitt så sentrert rundt seg selv at hele verden har blitt et speil. Men Mauseth-ekspressen viser seg å være umulig å pense over på et annet spor, med mer interessant utsikt enn mot hovedpersonens lidende mine.