Selvutnevnt er velutnevnt?

Alle er ikke språkeksperter. Det bare virker slik

JEG MÅ innrømme det. Selvutnevnte språkeksperter irriterer meg. Problemet er ikke at de går meg i næringen som lingvist. Problemet er at de tror at de gjør det. Vi driver alle med språk, liksom. «Du kan da ikke si \'hoppa\', det heter \'hoppet\'!», sier de selvutnevnte språkekspertene. De krever å bli lyttet til når de uttaler seg om språk. Og jeg lar meg irritere. Synes du jeg er arrogant? Vent til du treffer en selvutnevnt språkekspert. Og her kommer historien som illustrerer poenget.

Det var en gang i vår at jeg deltok på et seminar som blant annet handlet om hva vi på lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo gjør når det gjelder språkrøkt og opprusting av allmennlærerstudentenes kunnskaper om språk og språkbruk. De to sluggerne Per Egil Hegge og Sylfest Lomheim var seminarets trekkplastre, den ene selvutnevnt språkekspert, den andre bare språkekspert. Skarpe, eldre herremenn, begge to.

Begge de gamle herrene sa at gamle herrer til alle tider har klaget på folks språkbruk i skrift og tale. Og så gikk de gamle herrene over til å klage på folks språkbruk i skrift og tale. Morsomt. Men synd at de, og dermed ingen på seminaret, kom videre derfra. Det ble med klagingen og sytingen. Det må foreleses i rettskrivings- og kommaregler for lærerstudentene. Bare slik kan vi visst vise at vi tar den språklige opprustingen på alvor i lærerutdanningen, var det ikke overraskende, men irriterende og overflatisk kravet fra Hegge. At Lomheim slengte seg med var en skuffelse.

LA OSS ANTA at det er slik som noen hevder, at språkbevisstheten er dårlig hos folk flest, og at vi ser dette tydelig hos folk som skriver. Lærere skal skrive. De skal til og med lære barn å skrive. Lærere bør vite hvordan man skriver godt.

Hvis vi som underviser på lærerutdanningen hadde kunnet bøte på den dårlige språkbevisstheten og de haltende skriveferdighetene hos lærerstudenter med en dobbelttime om rettskrivings- og kommaregler hver onsdag, så hadde vi gitt dobbelttimer om rettskrivings- og kommaregler hver onsdag. Problemet er at det skal sterkere lut til. Du kan nemlig godt fortelle folk at det er dumt å dele sammensatte ord som ikke skal deles, at det gir et dårlig inntrykk å skrive «norsk prøven». Men enkelte vet ikke hva sammensatte ord er.

Noen folk blir bleke når du sier at det gjelder å lytte seg fram til hvor trykket ligger i ordet. «Trykk meg her og trykk meg der», tenker de. Og da er vi like langt. For da vet de fremdeles ikke hvilke ord som ikke skal deles. Det dreier seg om bevissthet om egen uttale, det dreier seg om ordoppbygging og lydlære, altså morfologi og fonologi. Vi bevisstgjør studentene om deres egen uttale, og vi underviser i morfologi og fonologi på lærerutdanningen. Du kan godt fortelle folk at det skal være komma etter en leddsetning, og at ikke-restriktive relativsetninger skal ha komma både foran og bak. Problemet er bare at det er veldig mange som ikke vet hva en leddsetning og en ikke-restriktiv relativsetning er. «Uff og fy!», kan man si. Men uansett hva man sier, så trengs en del dobbelttimer for å forklare slike og andre syntaktiske forhold. Vi underviser i syntaks på lærerutdanningen. Og du kan fortelle folk at det svekker deres autoritet hvis de skriver «gåtteri», når de mener sjokolade og annet snop. Da kan man si: «Du må huske at det skrives \'godteri\'!» Eller man kan knytte problemet til morfologi og forklare hvorfor de to ordene «godt» og «gått» skrives ulikt: «Godt» henger sammen med «god», mens «gått» henger sammen med «gå». Vi knytter sammen morfologi og rettskriving på lærerutdanningen.

DU LURER kanskje på hvorfor jeg ikke fortalte dette på seminaret? Jeg gjorde det. Men jeg snakket kanskje ikke høyt nok. Jeg fortalte om de nevnte grammatiske emnene og flere til, og dette er bare noen få av emnene som skal dekkes i morsmålsfaget norsk. Vi har mange flere språklige og mange litterære emner å dekke i tillegg. Tre undervisningstimer i uka over to år har vi for å dekke hele faget. Det er lite tid og mye fag. Dersom vi skal følge rådene til Hegge og den store heiagjengen hans, skal vi bruke disse tre ukentlige timene på de delene av pensumet som er enklest å lese seg til på egenhånd. Det er lett å få studenter med karakterene to og tre i norsk fra videregående til å tro at de forstår reglene om dobbel konsonant når vi staver dem på tavla.

De kan også skrive ned et par av unntakene i notatboka si. Det er verre å få dem til å etterleve reglene i egen skriving, og skrive godt. Det er derimot ikke vanskelig å få studenter med to eller tre i norsk fra videregående til å lese seg til fonologi, morfologi og syntaks på egenhånd. Det er umulig. For studenter med karakteren fem fra før, er det kanskje ikke umulig, bare vanskelig. Derfor underviser vi i de emnene som vi vet er tyngst å forstå, og som vi vet gir best grunnlag for blant annet de viktige, men overflatiske, rettskrivingsreglene. Rettskrivingen prøver de ut i egen skriving, som vi gir tilbakemeldinger på.

VI BØR alle ofte og stadig vekk slå opp i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. I papirutgave eller gratis på nettet. Selvutnevnte språkeksperter søker mye der, det ser vi i Hegges spalte i Aftenposten hver dag. All ære til ham. Jobben vår er ikke fullt så enkel. Vi skal gi studentene språkfølelse nok og bidra til selvinnsikt nok til at de skjønner når de trenger å konsultere ordbøkene og grammatikkene. Vi skal få studentene til å forstå det som står i ordbøkene og grammatikkene når de konsulterer dem. Det krever dypt og grundig grammatisk forarbeid.

I en enklere og mer lettfattelig verden skulle vi ha invitert Hegge til å holde en forelesning for andreklassestudentene våre. I denne enkle og lettfattelige verdenen kunne Hegge fortalt studentene at det skal være komma her men ikke der, og alle ville skjønt hva han mente, og gått hjem og skrevet komma her men ikke der resten av livet Da ville han ikke ha talt for døve ører. Han kunne ha fått sette prikken over i,en, heldiggrisen. Men verden er ikke slik, og det er derfor jeg lar meg irritere over enkle løsningsforslag. Komplekse problemer krever komplekse løsninger, som tar tid. Vi tar gjerne imot mer tid. Til å gi mer undervisning i fonologi, morfologi og syntaks.