Seminar med Oluf

Alvorlig moro med Oluf. Men det tar tid.

DRAMMEN (Dagbladet): Den er todelt, denne forestillingen som Arthur Arntzen nå feirer sitt 40-årsjubileum som flirolog med. Turnépremieren i går beviste i hvert fall at humor på scenen er best i praksis, og at ingen moralprekener biter på Oluf.

Det er Oluf vi er kommet for å se, det er Olufs øreklaffer som blafrer av latterbrølene i salen med kuling i kastene. Med Tore Skoglund som påpasselig sparringpartner og han Lars enfoldig på plass med kulturbygdas program «Rus mot rock», blir det skikkelig rorbustemning i Drammen Teater. Oluf er en fantastisk figur, og Arthur Arntzens språklige fantasi kjenner ingen grenser når hans alter ego først blir varm i trøya. Han harselerer over herlig misforståtte politikerutspill om alt fra IT-sentre, utette tunneler og gasskraftverk («Æ meine vi kan utnytte den naturgassen vi alle har i oss sjøl!»). Ho Emma er selvfølgelig med sørover, og Skoglund får sitt skrev påpasset. Når Raillkatta blir europeisk kulturbygd vil han havne på kunstutstilling, avbildet med en manipulert dronning på fanget.

Salt og saftig, burlesk og sleivkjefta - og mye moro!

Men det tar lang tid før vi får bruk for gapskratten. Først skal Tore Skoglund holde en lang introduksjon med mer eller mindre morsomme og private historier.

Så kommer verdikommisjonsmedlemmet Arthur Arntzen på talerstolen for å snakke om åndelige verdier, om Victor Hugo og Øverland og om det å være snill. Men aller mest og lengst om nytteverdier av latter. Nå er Arntzen heldigvis en likandes kar, rørende kan han også være, men at latter forlenger livet og er den beste medisin og mye mer av samme selvfølgelige sorten, blir ganske drøy kost mens vi venter på Oluf. I teorien er «et åpent og vennlig smil» ganske kjedelig og ingenting mot en rå latter. «Det latterlige alvor» heter forestillingen. Alvorlig moro blir det først når Oluf overtar for lekpredikanten.

SLEIVKJEFTA: Arthur Arntzen og Tore Skoglund byr på saftig og burlesk humor.