Senatet som aldri vart

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Lagtinget vart aldri noko senat etter amerikansk mønster og i dag vert det avvikla; avløyst av historie. Kva bør lagtingssalen brukast til no? Aller helst som talarstol for verdas fremste samfunnsvitarar, filosofar og andre flogvit.

Amerikanske tankar flaug over Eidsvoll i 1814. Der meinte Johan Gunder Adler og Christian Magnus Falsen at Lagtinget skulle byggjast over same leist som Senatet i USA. Dei ville at lagtingsmennene til liks med amerikanske senatorar skulle veljast for seks år – mot to år for dei meinige representantane i Odelstinget. Alle dei folkevalde der skulle møta veljarane annakvart år, medan berre ein tredjedel av lagtingsmennene var meint å veljast eller veljast opp att i lag med dei. Dette svara noggrant til den amerikanske ordninga med val til senat og representanthus, som framleis gjeld.

Aldersgrensa for lagtingsmenn var òg tenkt å vera høgre enn for mennene i Odelstinget: tretti mot einogtjue år. I tillegg laut dei norske senatorane ha midel og innkomer over konstitusjonelt sette grenser. Såleis skulle Lagtinget vera staden for dei fremste menn i landet: ansvarlege, ubundne og lovkunnige i eit overhus merkt av sindig ro og ettertanke; lett skjerma frå folkeleg ståk og lause flogtankar. Men: Riksmøtet på Eidsvoll avviste den amerikanske senatstanken til Adler og Falsen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer