Sendte krigsfly over publikum

Iron Maiden, Kvelertak og Queens of the Stone Age regjerte under Download-festivalens andre dag.

I FYR OG FLAMME: Bruce Dickinson ledet Iron Maiden til hjemmeseier på Donington Park i går. Foto: Karen Toftera
I FYR OG FLAMME: Bruce Dickinson ledet Iron Maiden til hjemmeseier på Donington Park i går. Foto: Karen TofteraVis mer

(Donington Park - Dagbladet.no): Iron Maiden har alltid gjort et nummer av å være britisk. Poenget blir ikke mindre tydelig av at de sender et gammelt Spitfire-fly over hodene til de snaut 100.000 publikumerne på Download-festivalen. Det gamle krigsflyet krysser over området tre ganger før introen til «Moonchild» dundrer ut av høytalerne og scenen eksploderer i et hav av flammer og lys. Iron Maiden er for tiden ute på sin «Maiden England»-turné, en pakke som feirer den klassiske «Seventh Son of a Seventh Son»-epoken.

Download-konserten markerer også 25-årsjubileumet for bandets første Donington-konsertsom fant sted i 1988. Den legendariske konserten står fortsatt som tidenes største med sine 107.000 publikummere.

Heltent Iron Maiden gyver løs på publikum med en hit-parade av de sjeldne, hvor flesteparten av låtene er hentet fra 80-tallskatalogen.
«The Prisoner», «Phantom of the Opera», «The Clairvoyant» og «Aces High» blir alle mottatt som manna fra heavy metal-himmelen. Til å være en gjeng som nærmer seg 60 med stormskritt, gir Maiden de langt yngre bandene på plakaten farlig tøff konkurranse hva fysisk utfoldelse angår. Det låter vitalt og bandet er heltent.

Men det er heldigvis noen som vet hvordan de skal bite fra seg. Blant annet våre egne Kvelertak. Gjengen leverer et kanonsett i Pepsi Max-teltet en time tidligere. Før bandet sparker i gang seansen med «Spring Fra Livet», er stemningen i teltet totalt elektrisk. Kvelertakt-tilropene gjaller i teltduken og bandet gir svar på tiltale. All turneringen de siste årene har gjort Kvelertak til et rutinert og svært kompetent liveband og låter som «Mjød» og «Fossegrim» formelig fillerister publikum. Det er deilig å være norsk i England i slike stunder.

Doom-konger og rockedronninger Queens of the Stone Age slapp nylig sin sjette plate «...Like Clockwork», seansen på Download blir allikevel en mimrefest av episke proporsjoner. Som seg hør og bør når man sparker i gang med «Feel Good Hit of the Summer». Og er det noen som kan skape feel good-stemning i ettermiddagssola, så er det Josh Homme.

Han har en tilbakelent kulhet av de sjeldne der han ruver med sine to meter foran et lydhørt festivalpublikum. «No One Knows», «First it Giveth» og nylåten «My God is the Sun» kommer i treffsikre avleveringer. Bandet teller noen nye ansikter, blant annet trommeslager Jon Theodore, men bandet låter allikevel imponerende sammensveiset. Fdet er dynamisk, lekent og humørfylt hele seansen gjennom.

Alle festivaler med respekt for seg selv må overraske i det mer uetablerte sjiktet. Dagens overraskelse heter Uncle Acid and the Deadbeats. Det britiske bandet ga for et par år tilbake ut kultplata «Blood Lust» og er nå aktuell med oppfølgeren «Mind Control». Det er ingen overraskelse at de har låtmaterialet i orden, men at det relativt uerfarne bandet skulle ha en så stor slagkraft i konsertformat var et stort pluss i margen.

Deres psykedeliske doom veltet over de entusiastiske publikummerne som sakteflytende sement. Det ene kremriffet etter det andre kles opp i effektive koringer og suggererende rytmer. «Death's Door» er monumental i det intime teltet. Du ser dem på Øya i august.

Bredbeint oppvåkning Alle gode dager krever en behagelig oppvåkning. Gårsdagens festivalalarm gikk da Alice in Chains plantet «Them Bones» i mellomgulvet et kollektivt Download-publikum. Seattle-bandet har fått seg et formidabelt oppsving de siste årene med de fantastiske platene «Black Gives Way to Blue» og sisteskiva «The Devil Put Dinosaurs Here». Bandet er selve antitesen til de dramatiske og spektakulære showene vi skal få se seinere på kvelden, men det betyr ikke at de er mindre interessant å se på.

Bandet bærer minimalismen med stor eleganse og en dirrende tilstedeværelse. Jerry Cantrells febersyke riff går ned på høykant og de karakteristiske vokalharmoniene han deler med nykomlingen William DuVall ligger som et slør over Donington Park. Det låter tungt og kraftfullt og nok en Download-dag har fått et velplassert avspark.