Seniorsaken

«The Best Exotic Marigold Hotel» reddes av kremen av eldre britiske skuespillere.

FILM: Det er ikke lett for vestlige blekansikter på utbrenthetens rand å finne seg selv. Ofte må man lete på helt andre steder enn i hjemmet og nærmiljøet. Seg selv finner man ofte i Østen, på en mønstrete pute i India, for eksempel.

Syv britiske pensjonister, hver med et sett personlige skuffelser i bagasjen, befinner seg plutselig på et falleferdig hotell i Mumbai. Hver har sin problematiske eller hemmende egenskap som må konfronteres og takles, hvilket de lydig gjør i løpet av de indiske ukene. Maggie Smith er rasisten i rullestolen, Judi Dench er den forsiktige enken som omsider våger seg ut av redet, Tom Wilkinson høyesterettsdommeren med en hemmelighet, Ronald Pickup kåtbukken med appetitt på yngre kvinner.

Alle er de såre innerst.

Eksklusiv klubb
«The Best Exotic Marigold Hotel» er enkel feelgood i pittoresk-slitte omgivelser, basert på en bestselgende mellomroman og brakt balsammykt i havn av regissør John Madden («Shakespeare in Love»).

Den vinner stort på å ikke å ødsle med virkemidlene. Både de eksotiske kulissene og det følelsesladede forgrunnsplanet er håndtert med britisk beherskelse og pent porsjonert ut.

Det hjelper også at en eksklusiv klubb av Storbritannias mest anerkjente eldre skuespillere får gestalte de smått sjablongaktige rollene. Maggie Smith gir en blankøyet menneskelighet også til den parodisk fordomsfulle Mrs Donnelly, og kjemien i samtalene mellom Judi Dench og Bill Nighy vokser vakkert og langsomt frem.

Lokal flauhet
Et lokalt sideplott som involverer deres nye indiske bekjentskaper er derimot en flau affære.

Den unge hotellbestyreren (Dev Patel) går gjennom en kulturelt forutsigbar krise knyttet til dominerende foreldre og upopulært valg av kjæreste, og familien er vennlig nok til å spille ut de banale kranglene sine på engelsk, slik at gjestene får dem med seg og kan ordne opp. Patel fekter og fomler og beviser mest av alt at han har et stykke igjen før han vil huskes som noe annet enn han i «Slumdog Millionaire». Samme skuespillermessig gylne solnedgang som Dench og Smith kan han knapt håpe på.