«BIEBER-MORO»: Talkshowvert Thomas Numme i sit up-konkurranse med Justin Bieber i «Senkveld» sist fredag. Medprogramleder Harald Rønneberg er sekundant. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
«BIEBER-MORO»: Talkshowvert Thomas Numme i sit up-konkurranse med Justin Bieber i «Senkveld» sist fredag. Medprogramleder Harald Rønneberg er sekundant. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

«Senkveld» bestilte en Klovne-Bieber

De la seg på rygg som to logrende hunder for en 21 år gammel bajas’ tilfeldige innfall, alltid klar for en malplassert high five.

Meninger

Var det som utspilte seg i TV2s «Senkveld» fredag verdens største popstjerne verdig?

Kanskje var Justin Bieber, som han skrev i beklagelsen på Instagram, rett og slett bare småsyk og kjempesliten da han stormet scenen på Chateau Neuf. Mulig det er så enkelt, men det er tvilsomt.

Man kan mene hva man vil om ungpikeidolet og fenomenet Bieber, men han har bygget seg opp til å bli en kred-artist blant de hotteste i bransjen akkurat i disse dager. I så måte er det som utspilte seg i «Senkveld»-studio så langt unna hva nye Bieber trenger å assosieres med som det er mulig å komme. Han vil være kul, tidsriktig, verdens største artist. Og voksen. I stedet fikk han utlevert et frikort, ble påsatt en (om enn usynlig) klovnenese ved inngangsdøra og endte opp på gulvet i synkron-situp med hele Norges Thomas Numme.

Slik blir det gjerne på landets mest tilgjengelige tv-show, «Senkveld». Det er et program som ikke direkte er kjent for fornyelse og evnen til å fange tidsånden, men som dyrker to bestekompisers internhumor og utdriting av hverandre på tolvte året. Tv-mediets Grandiosa, om du vil. Det er ikke godt, men alle har smakt det før, ingen har direkte klaget og det ser da ut til å funke nå som alltid. Man leser stadig om en «blid og opplagt Bieber bare timer før Chateau Neuf-skandalen». Han så ikke jeg. Jeg så en artist som tok stolthet i å synge sangene sine, men var drittlei jobben som innleid klovn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Senkveld»-tvangstrøye kan bli litt slitsom slik, med sin programformel på evig søken etter et minste felles multiplum så folkelig og tilgjengelig at selv katten kan humre fra sofakroken. Det er programmet som alle kan se på, like gøy for tiåringer som pensjonister. For Biebers del endte det opp som en seanse det er vanskelig å finne noen annen verdi i enn synligheten i seg selv, og knapt nok det.

Han kom, tok over mikrofonen og stilte sine liksom-gjester Thomas og Harald et knippe av popindustriens mest standardiserte spørsmål i stilen: «How does it feel to be a superstar?». «Senkveld»-gutta henger på maestro Biebers innfall så godt de klarer, helt uten en egen agenda. Det stotres på Hjalmar-engelsk, og den kunstige brølelatteren sitter løst og fint. En grei setting for underholdningspoteter som Alexandra Joner eller norgesvenner som Ronan Keating. Justin Bieber anno 2015 skulle aldri vært der, som fesjå i et i utstillingsvindu så ufarlig, ferdigtygget og fordummende at selv stjerna i rampelyset blir lei av seg selv. Avtalen mellom «Senkveld»-redaksjonen og Bieber-entouraget må ha sett omtrent slik ut: «Vi har 20 minutter. Bare gjør et eller annet, og pass på å få spilt tre låter».

At ikke Thomas og Harald har kompetansen, eller for den del den redaksjonelle interessen, til å sette i gang en tidsriktig musikkfaglig diskusjon på linje med en snauklipt MTV-reporter er selvfølgelig helt forståelig. Det er ikke deres rolle. Men hvorfor tar «Senkveld»-redaksjonen aldri verdens største popstjerne på alvor? Det er merkelig. Det er tragisk. Sørgelig.

Selvsagt er det ikke på sin plass for et talkshow i lilleputtlandet Norge å utfordre superstjerna med granskende spørsmål om betente temaer, men det er da mye annet interessant å ta tak i med Bieber? Det er ikke spesielt avansert journalistikk å lage en spennende dagsorden som samtidig ikke toucher borti ubehageligheter som skandaler og kjæresterier. Hva med hans nye urbane og organiske lydbilde? Samarbeidspartnere og produsenter på det kommende albumet? Eller at en norsk graffitikunstner var en av dem som bidro i promoteringen av låttitlene på det kommende albumet?

Ikke ett musikkrelatert spørsmål ble stilt (med mindre man regner med Haralds spørsmål om hva sangen som nettopp ble spilt handlet om.) I stedet la de seg på rygg som to logrende hunder for en 21 år gammel bajas? tilfeldige innfall, alltid klar for en malplassert high five. Det er ikke usannsynlig at Bieber ble så drittlei av å spille en rolle han egentlig prøver å legge bak seg, at da fjortisene en drøy time seinere nappet han i buksebeinet og truet suttekluten en gang for mye så ble det dråpen for et ambisiøst superego med en litt for tøyet strikk.

Å gi «Senkveld»-redaksjonen skylda for Biebers oppførsel på Chateau Neuf er selvsagt søkt, upresist og heller ikke poenget. Men man skal ikke avfeie at Bieber-skandalen handler vel så mye om en underholdningsredaksjons manglende evne til å håndtere et superstjernebesøk, som stjernenykker og en konsertarrangørs dårlige risikoanalyse.

Kanskje er ikke det enkle alltid det beste, kanskje er ikke den første ideen som faller inn i hodet på en redaksjon om hvem ei stjerne er, og hva som kan «passe» i møte med vedkommende, den beste - men heller den desidert dummeste. Nettopp fordi den er så forutinntatt, ferdigtygget og lite nyskapende at det kan få begeret til å flyte over for enhver, selv verdens største popstjerne.

Og hvor ble det egentlig av «Senkveld»-kverna da vi trengte den som mest i form av en høyst impulsiv, uhøytidelig og artig moppekonkurranse da vannet traff scenegulvet? Dette ville i det miste fristilt Bieber til å gjøre det han er best på - å underholde en fanskare så stor og intens at vi ikke har sett maken siden Michael Jackson.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook