Sensuell melankoli

Melankolsk drama om ensomhet og sanser.

Det luktes, smakes og berøres i Jeremy Podeswas film, men den handler mest om ensomhet.

Og om hvordan fem personer strever med å komme ut av den. De er alle problematisk fanget av sansene; en øyelege er i ferd med å miste hørselen og lager seg et arkiv av lyder i hodet, en massør er ute av stand til å ha kontakt med datteren, en bifil mann prøver å lukte kjærligheten, en ung kvinne (Mary-Louise Parker) lager kaker uten smak.

Podeswa bruker et lite barns forsvinning til å flette deres søken sammen. Han forteller på kryss og tvers, med raske klipp og i forte glimt av vekselvis tristhet og håp.

Det er en stil som passer et portrettgalleri av flyktige mennesker i en hektisk by. Den bevarer en nysgjerrighet i forhold til utfallet.

Filmatiske flettverk av denne typen sammenliknes gjerne med Robert Altmans «Short Cuts» eller Paul Thomas Andersons «Magnolia». Vår kanadiske regissør beveger seg i et mindre format og kommer ikke så tett på sine mennesker.

Men han har laget en sanselig film, godt nøstet sammen - med det lille spørsmålstegnet som redder oss fra den jevne strøm av enkle løsninger.