Sensurens spøkelse

Regjeringen er formyndersk ved å gå inn for forhåndssensur av ikke-trykte ytringer. Den viser mistro til ytringsfrihetens prinsipper i et åpent rettssamfunn, argumenterer Helge Rønning.

SIST UKE

offentliggjorde den internasjonale ytringsfrihets- og journalistorganisasjonen Reporters sans frontiers, Reportere uten grenser (RSF) en rapport om hvordan internettet sensureres og kontrolleres rundt omkring i verden. Det er skremmende lesning. Ikke uventet har autoritære regimer som Kina, Cuba, Saudi-Arabia og Zimbabwe gjort nettet til gjenstand for streng sensur. RSF offentliggjør en liste over de land som på en eller annen måte har innført muligheter for sensur av nettet.

Det er ikke bare diktaturer på den listen. Også i land som vanligvis regnes som demokratiske, åpner man for kontroll ved blant annet å vise til kampen mot terrorisme. Dette skjer for eksempel i USA, der den såkalte Patriot Act gir FBI rett til å samle informasjon om internettbrukere selv om det ikke dreier som noen offisiell etterforskning.

NORGE STÅR

ikke på RSFs liste, men man kan spørre seg om hvor lenge dette vil være tilfelle. I regjeringens og stortingskomité-flertallets forslag til ny paragraf 100 i Grunnloven - den såkalte ytringsfrihetsparagrafen - står nemlig følgende formulering: «Statens Myndigheter kunne ikke udøve Forhaandscensur og anden Forhaandskontrol af Ytringer, med mindre tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscontrol af trykt Skrift bør ikke finde Sted.»

I vanlig norsk språk betyr dette at det kan innføres sensur i Norge av alle andre ytringsformer enn dem som kommer fram i trykt skrift. Det vil si av bilder på trykk, alle ytringer i lyd- og bildemedier, av internett og andre elektroniske medier. Det er svært oppsiktsvekkende at en regjering i et demokratisk land åpner for så vidtgående muligheter for sensur. Riktignok tas det forbehold om at dette ikke kan gjøres «med mindre tungtveiende Hensyn gjøre det tilbørligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.»

ENDRINGEN ER

slående i forhold til Ytringsfrihetskommisjonens forslag til paragraf 100. Der het det nemlig, nettopp for å unngå en generell mulighet for innføring av sensur: «Forhaandscensur og andre forebyggende forholdsregler kunne ikke benyttes, med mindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig paavirkning fra levende Billeder.» Poenget er at myndige, voksne mennesker ikke skal utsettes for sensur.

Men, vil noen innvende, brukes ikke blant annet internett til å spre barnepornografi, rasisme og andre ufyseligheter? Og selv om det bare er en liten del av nettet dette angår, mindre enn tre prosent, er ikke det en grunn til å sensurere? Her er poenget at alle medier kan misbrukes, og som RSF peker på, er dette fenomener som må tas alvorlig. Men de må møtes på annen måte enn med sensur.

ALL DISKUSJON

om ytringsfrihet dreier seg egentlig om hvor grensene for den går. Men grensene skal avgjøres i etterkant av det uavhengige rettsvesen, ikke gjennom forhåndskontroll. Barnepornografi er alvorlig, og det skal reageres på det gjennom rettsvesenet. Det finnes også andre grenser for ytringsfriheten. Ytringsfrihetskommisjonen drøfter disse, men holder fast ved at prøvingen av grensene må komme i etterkant.

Det er dette grunnleggende demokratiske rettsprinsippet som regjeringen og komiteens flertall bryter med. Dermed undermineres også det som er fundamentet i den nåværende paragraf 100, og i demokratiske grunnlover rundt omkring i verden. I den danske grunnloven slås det for eksempel fast at det aldri mer vil kunne gjennomføres sensur i Danmark.

MAN KAN FOR

øvrig forestille seg hvordan internasjonale ytringsfrihetsorganisasjoner som Reporters sans frontiers eller Article 19 vil reagere når de får den engelske versjonen av den foreslåtte grunnlovsteksten. Norge vil komme med blant de land som åpner for forhåndssensur.

I tillegg vil regjeringspartiene stryke et viktig ledd i den nåværende Grunnloven: «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.» Dette innbærer at politiske ytringer gis en særlig beskyttelse, og det er selvfølgelig spesielt viktig ut fra et demokratiperspektiv. Ytringsfrihetskommisjonen og mindretallet i komiteen (Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) vil beholde denne formuleringen.

DETTE ER AV

særlig betydning i forhold til at selv vederstyggelige politiske ytringer i form av rasisme må møtes i åpen debatt, også når de forekommer i andre medier enn i trykt skrift. Jo mer man åpner for kontroll, desto større er mulighetene for å bryte med de prinsipper som det åpne, demokratiske samfunn bygger på: Det myndige menneskets rett til fritt å motta og komme med budskap.

I regjeringens og komitéflertallets holdning ligger det en mistro til borgernes evne til å reagere på fritt grunnlag, det må forvaltes for dem og på vegne av dem.

Regjeringens formynderske holdning i forhold til de grunnlovmessige innskrenkninger i ytringsfriheten blir ytterligere understreket av at den og komitéflertallet vil unnta såkalte «kommercielle Ytringer» for grunnlovsvern. Ja, vil noen si, men reklame er da ikke det samme som politiske eller kunstneriske ytringer. Det er riktig, men det grunnleggende prinsippet er at en grunnlov må gjelde alle ytringer uansett hvilken kontekst de står i, og uansett hvilket medium de framføres i.

DET ER I FORHOLD

til dette prinsippet at uenigheten mellom de virkelige tilhengerne av ytringsfriheten som konstitusjonelt prinsipp, og dem som kan tenke seg å innføre sensur, ligger. Fri meningsdannelse er en av de tre begrunnelsene for ytringsfriheten. Om staten går for langt i å bestemme hva slags påvirkning voksne mennesker skal utsettes for, blir ikke meningsdannelsen fri. Holdninger basert på fri meningsdannelse vil være mer solide, mer forpliktende, enn holdninger påført fra en formynder.

Regjeringen vil i tillegg beholde blasfemiparagrafen, og dermed innskrenke retten til religionskritikk. Den vil skjerpe rasismeparagrafen slik at den også gjelder ytringer på grensen av eller innenfor det private området. Den vil fortsette å hindre myndige mennesker i selv å avgjøre hva slags «normale seksuelle aktiviteter» de vil kunne betrakte. I dette er det et mønster av formynderi og mistro til ytringsfrihetens prinsipper i et åpent rettssamfunn.

I ytringsfrihetskommisjonens innstilling finnes en prinsipiell holdning om at ytringsfriheten må sikres på medienøytralt grunnlag. Det er gjennom medier av alle slag at den offentlige debatt, underholdning og fantasi fremmes. Dette gjelder også internett. Det at dette og andre medier kan misbrukes, må ikke kunne benyttes av regjeringer til å innskrenke borgernes rett til fritt å benytte mediene. Og det må ikke kunne gi noen regjering påskudd til å kunne innføre sensur, slik det nå åpnes for i det nye grunnlovsforslaget fra regjeringspartiene og SV. Stortinget må avvise dette forslaget. Det er bedre å beholde den nåværende paragraf 100, enn å få en som åpner for sensur.