Sensurert superstjerne

Filmregissøren Abbas Kiarostami (66) hylles over hele verden. I hjemlandet Iran finnes filmene hans bare på svartebørs.

(Dagbladet.no): En av verdens kanskje viktigste regissører i dagens filmverden, iraneren Abbas Kiarostami, er nå i Oslo for å åpne Film fra Sør-filmfestivalen, som har hovedfokus på iransk film. Mannen blir stadig plassert på topp ti-lista over regissører.

- Jeg ble nok kjent til riktig tid. Hvis jeg hadde kommet på en slik kåring når jeg var ung, hadde det nok hatt en helt annen påvirkning, smiler Kiarostami.

Selges svart

Mannen karakteriseres som den mest innflytelsesrike og kontroversielle filmskaperen i det postrevolusjonære Iran. Men det synes ikke det iranske regimet å bry seg om - eller kanskje tvert om: De fire siste filmene til Kiarostami er ulovlige, og blir ikke vist i hjemlandet. I hvert fall ikke på de offisielle kinoene.

- Jeg har ikke noe å gjøre med regimet, og de har ikke noe å gjøre med meg. Regimet oppfører seg som om jeg ikke eksisterer. De ignorerer meg, og lar ikke filmene vises offentlig. De verken plager meg eller viser omtanke, forteller iraneren.

En arbeidssom mann med et ekstremt antall filmer på samvittigheten. Kiarostami hylles også over en hel verden, og har hylla full av filmpriser, deriblant Gullpalmen i Cannes. I Iran selges filmene hans på det svarte markedet. Solgt av folk som jobber for regimet, ifølge regissøren.

- En gang møtte jeg han som distribuerer filmene mine ulovlig. Han ville gjerne ha engelsk teksting på filmene mine, sier Kiarostami og fortsetter:

- I Iran er det regimet som tjener penger på filmene mine. Ikke jeg.

FORNØYD MED UTSTILLING: De ansatte ved Stenersenmuseet var spente på om hovedpersonen sjøl, iraneren Abbas Kierostami, ville like hvordan bildene hans nå blir presentert i forbindelse med Film fra Sør-festivalen. - Jeg synes det er fint satt opp. Jeg har ikke sett printene før, og synes kvaliteten er veldig bra, sier Kierostami til Dagbladet.no. Foto: Line Fransson
FORNØYD MED UTSTILLING: De ansatte ved Stenersenmuseet var spente på om hovedpersonen sjøl, iraneren Abbas Kierostami, ville like hvordan bildene hans nå blir presentert i forbindelse med Film fra Sør-festivalen. - Jeg synes det er fint satt opp. Jeg har ikke sett printene før, og synes kvaliteten er veldig bra, sier Kierostami til Dagbladet.no. Foto: Line Fransson Vis mer

Hjertespråk
Iranske filmregissører er kjent for å blande realisme, humanisme og sterk symbolikk, for på den måten å fortelle mer enn det som står skrevet i et regimekontrollert manus. Kiarostami sier sjøl at han ikke må gjennom myndighetenes sensurorgan.

- Jeg lager filmer om det som interesserer meg, og der er det mer natur enn samfunnsmessige problemer. Derfor blir jeg ikke sensurert. Men - så blir heller ikke filmene mine vist i Iran, ler Kiarostami.

I løpet av de ti nærmeste dagene er hans filmer satt opp, og det til gagns, i Oslo. Hele 32 filmer er satt opp på plakaten.

- Inspirasjonskilden min er livet. Jeg mener at et kunstverk må ha et internasjonalt språk, uten begrensninger. Jeg må kunne få kontakt med dere i Vesten, selv om språket, kulturen og religionen er forskjellig. Det er et hjertespråk, et kunstspråk, sier 66-åringen.

Enklere med årene

Kiarostami både ser og oppfører seg som om han er minst 20 år yngre. Gjennom solbrillene, som Kiarostami alltid synes å ha på seg, ser du at øynene er fulle av liv. Så må han også ha masse overskudd til de mange filmene, bildene og poesien.

- Jeg sover mindre. Når du gjør det, er det utrolig mye du kan få tid til, forteller regissøren.

66-åringen har filmutdannelse fra Teheran. Han begynte karrieren med maling av bilder, grafiske arbeider og bokillustrasjoner. Så grunnla han en filmavdelingen for barn og ungdom, som har produsert en rekke av Irans såkalte kvalitetsfilmer.

Sensurert superstjerne

Gjennom sine mange år som filmregissør, sier han følgende om egen utvikling:

- De blir enklere og enklere og enklere.

Frykt og angst

Uvisshet, frykt og angst er en del av den iranske befolkningens hverdag. De geistlige lederne i landet strammer stadig inn det frie rommet for landets befolkning. Strengere kleskodeks for kvinner er bare ett av de siste tiltakene.

- Alle iranere lever med et kontinuerlig stress. Vi våkner opp med en redsel om morgenen. Det har vi gjort siden revolusjonen for 27 år siden, sier Kiarostami og fortsetter:

- Etter revolusjoner er det vanlig at samfunnet åpner seg mer, men etter vår revolusjon, bare lukker og lukker alt seg, sukker han.

Som filmregissør møter han altså ikke trøbbel - annet enn at filmene jo ikke kan vises på lovlig vis. Som iransk borger, derimot:

- Da har jeg problemer. Jeg håper en gang at vi ikke må leve med slikt stress. Jeg er foreløpig ikke irettesatt, men hjertet mitt banker fort. For hva som kan skje i morgen. Jeg vet ikke hvorfor regimet ikke tar hensyn til oss, sier han.

Kiarostami overalt

Iraneren klager neppe på mottakelsen han får i Norge: Stenersenmuseet i Oslo åpner i morgen lokalene sine for over 70 av Kierostamas fotografier, under utstillingstittelen «Shadows in the Snow». I tillegg vises videoarbeidet «The Roads of Kiarostami». Den røde tråden i hans fotografier er naturen, som han stadig omtaler som kunstneren.

- Jeg er egentlig mer glad i å ta bilder enn å lage film. Grunnen til det er at du er mer fristilt når du tar bilder. Du er ikke nødt til å fortelle en hel historie, sier 66-åringen.

Venter på at hans kvinnelige tolk oversetter til norsk:

- Det er heller ikke noe press fra publikum i forhold til bilder eller dikt.

I løpet av de ti dagene Kiarostami er i Oslo, skal han også holde en såkalt workshop for spesielt filminteresserte.

Film uten slutt

Kiarostamis filmer er kanskje så langt unna den gjengse Hollywood-filmen det er mulig å komme. Et kjennetegn ved filmene hans er også at det ikke er noe klar slutt.

- Det er meg og min personlighet. Hvis man ser på en kinofilm som man ser på livet, er det jo aldri en slutt. Livet slutter heller ikke etter døden. Dette intervjuet slutter jo heller ikke her. Spørsmålene og svarene ligger i hodene våre, sier regissøren.

- Du er kanskje ikke den største fanen av Hollywood-filmer, du? lurer Dagbladet.no.

- Hehe. Filmer med «The End» på slutten. Det hender at jeg ser Hollywood-filmer, men de gir ikke noe. Når du går ut av salen, har du ikke spørsmål i hodet. Du drar hjem uten noe nytt i bagasjen. Det er som de sier på arabisk: Halas. Ferdig, sier Kierostami.

SNØ:</B> er temaet i bildeutstillingen til Kiarostami i Oslo.
FOLKETS FAVORITT:</B> - Det er ofte dette bildet publikum sier at de liker best, sier Kiarostami til Dagbladet.no. Selv har han ingen klare favoritter.
<B>HØYT RESPEKTERT:</B> Iraneren Abbas Kierostama blir stadig vekk presentert som en av verdens viktigste filmregissører. _|Jeg ble kjent på riktig tid. Hvis jeg hadde kommet på en slik kåring når jeg var ung, hadde det nok hatt en annen påvirkning, smiler mannen som har ekstremt mange bilder, fotoutstillinger og dikt på cv-en.
LITE STRESS: </B> Over 70 av Abbas Kierostamas svart/hvitt-bilder presenteres nå på Stenersenmuseet i Oslo, under tittelen «Shadows in the Snow». _|Jeg foretrekker å ta bilder framfor film. Det er mindre stress rundt bildene, sier den berømte filmskaperen.