Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Senter for folkemordstudier

Villa Grande på Bygdøy er til salgs. Det er Vidkun Quislings gamle førerresidens. Utallige nordmenn gyser ved navnet. Gimle kalte Quisling stedet i sin norrønsjargong. I historieverker kan man se bilder av føreren og hans krets tronende på trappen og til bords i kjelleren. Stedet har tunge historiske assosiasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ekstra viktig å bruke denne villaen til noe helt annet enn det den var brukt til under okkupasjonen!

Jeg vil med dette slå til lyd for at vi skal snu det NS og Quisling stod for 180 grader rundt: Gjør stedet til et Senter for folkemordstudier under Universitetet i Oslo. Dette vil ha enorm symbolsk og faglig betydning i en tid hvor ideen om menneskerettighetene er omfattet med større interesse enn noen gang.

Enhver stor idé fortjener et romslig hjem, et synlig symbol på ideens iboende livskraft. Villa Grande med sin dominerende beliggenhet på Bygdøy kunne bli nettopp det fyrtårn som kunne vise vei i menneskenes søkende ferd mellom krig og fred.

Villa Grande er ypperlig egnet som et forsknings- og konferansesenter. En stor herskapelig villa omgitt av ca. 20 mål tomt med store muligheter til utvidelse av virksomheten. Det hører også med et internat med 46 enkeltrom. Her kan det bli en høvelig møteplass for alle som arbeider for fremme av menneskerettighetene. Et nøytralt fristed for forskere og det praktiske livs kvinner og menn hvor de i fred og ro kan utvikle sine tanker og prosjekter. Her vil de kunne studere «det ondes problem» og «hatets anatomi» og forske på mottiltak mot totalitære bevegelser.

Villa Grande er bevaringsverdig fra et historisk og arkitektonisk synspunkt. Riksantikvaren er i ferd med å avgjøre graden av restriksjoner på anvendelsen av anlegget. Dette skulle ikke forhindre at et moderne kompetansesenter kunne tilpasses de krav som stilles.

Det er naturlig i denne forbindelse å bringe i erindring Stortingets beslutning om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig (St.prp. nr. 82 (1997- 1998). Som et ledd i denne plan er det under statsbudsjettets kap. 260, post 70, Universitetet i Oslo, oppført 40 millioner kroner til: «Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.» Ville det ikke være en idé å foreslå for de mosaiske trossamfunn i Norge at man innledet et samarbeid om å etablere et felles senter til vern om menneskerettighetene plassert i Villa Grande?

I St.prp. nr. 82 (1997- 1998) er det redegjort nærmere for hensikten med opprettelse av det nevnte studiesenteret. Det fremheves at en av de viktigste lærdommer fra den 2. verdenskrig og Holocaust er hvor utsatte minoriteter er for fordommer, hat og forfølgelse, som i ytterste konsekvens ledet til historiens mest systematiske og grusomt gjennomførte folkemord. Det beste middel til bekjempelse av fordommer er saklig informasjon, som forutsetter bred kunnskap om minoritetene i vårt samfunn. Det bevilgede beløp forutsettes benyttet til etablering og drift av et dokumentasjons- og kompetansesenter for å skape kompetanse i Norge om Holocaust generelt, og spesifikt om det norske kapittel i historien om Holocaust. Som en del av dette senteret er det foreslått at det utvikles et kompetansesenter for de livssynsminoriteter som finnes i Norge i dag.

I tilslutning til et slikt senter kunne det arrangeres en permanent Holocaust-utstilling som kunne synliggjøre hvor langt ned mennesker kan synke i grusomhet og bestialsk adferd når vernet om menneskerettighetene glipper. Det behøver ikke nødvendigvis å være et omfattende museum, men en nøktern historisk gjennomgåelse utført i samarbeid med de mosaiske trossamfunn i Norge og eksperter fra Yad Vashem i Jerusalem. Når det gjelder de øvrige livssynsminoriteter vil man gjennom samarbeid med de aktuelle grupper kunne komme frem til løsninger som synliggjør problemene og viser vei til aktiv dialog og gjensidig respekt. Senteret kunne også få et bredere sikte og bli UiOs Senter for folkemordstudier. Dermed kan jødeutryddelsen forstås innenfor en bredere historisk og politisk ramme av politisk ideologisk forfølgelse.

Her er det viktig å komme i hu påminnelsen fra den kjente teolog og vitenskapsmann Hans Küng: «Ingen fred mellom nasjonene uten fred mellom religionene. Ingen fred blant religionene uten dialog mellom religionene.» Grande-senteret kunne bli et velegnet sted for slik dialog, med møter, seminarer og annen sammenbindende virksomhet.

Den største og kanskje den vektigste motforestilling denne ideen vil bli møtt med vil antagelig gå på økonomien. Det vil koste en god del å sette i stand senteret og drive det på en forsvarlig møte. Hvor skal pengene tas fra?

Grunnlaget bør være at Stortinget og Regjeringen er villige til å overføre Villa Grande vederlagsfritt til en ideell stiftelse med formål å være et bindeledd mellom alle gode krefter som arbeider for menneskerettigheter og fredelig samkvem mellom alle folkeslag, etniske minoriteter og religioner i beste FN-pakt-ånd.

I tilslutning til stiftelsen bør det opprettes et driftsfond stort nok til at avkastningen av fondet er tilstrekkelig til å holde Grande-senteret i virksomhet.

Det bør vel i første omgang rettes en henvendelse til de ansvarlige for den ovennevnte «Holocaust-bevilgningen» om samarbeid og bidrag til fondet. I tillegg bør det søkes om bidrag fra det sveitsiske fondet som er opprettet av midler som er blitt stående urørt på konti tilhørende jøder som ble drept i Nazi-Tyskland. Norske jøder skulle vel også ha rett til bidrag fra en slik kilde.

Det er for tiden også i gang en diskusjon om erstatning fra de tyske firmaene som tjente penger på slavearbeiderne i de tyske konsentrasjonsleirene. Det var ikke så få norske politiske fanger som ble utnyttet på denne måten. Undertegnede har tre års personlig erfaring som slavearbeider. Hvis en godtgjørelse for mitt strev skulle komme på tale, ville jeg mer enn gjerne la den gå til et fond som kunne sikre driften av et senter til forsvar av grunnleggende menneskerettigheter. Jeg tror mange av mine fangekamerater ville reagere på samme måten.

Det ser nå ut til at også tyske banker som støttet nazi-myndighetene er villige til å gå i seg selv og opprette et «minnefond» til hjelp for tidligere tvangsarbeidere. En bevilgning fra dette fondet ville være en kjærkommen gave til en god sak.

De tanker jeg har redegjort for her er kun ment som innledning til en debatt om hvordan Villa Grande kan reddes for en god sak. Det er sikkert mange som har supplerende ideer om hvordan dette best kan løses i praksis. (Norge blir av og til omtalt som en humanitær stormakt. Nå har våre myndigheter en gyllen anledning til å leve opp til dette ry.) La Villa Grande bli en høyborg for grunnleggende menneskerettigheter - et fyrtårn som viser vei til fred, fordragelighet og gjensidig respekt mellom alle mennesker!