ULVEPOPULISME: Ulvepopulismen er ikke bare farlig for det norske artsmangfoldet, men også for demokratiet vårt, skriver artikkelforfatter. Bildet er fra fakkeltoget mot mot regjeringens ulvepolitikk i Oslo tirsdag. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
ULVEPOPULISME: Ulvepopulismen er ikke bare farlig for det norske artsmangfoldet, men også for demokratiet vårt, skriver artikkelforfatter. Bildet er fra fakkeltoget mot mot regjeringens ulvepolitikk i Oslo tirsdag. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ulvestriden

Senterpartiet ønsker seg western-tendenser i norske skoger

Det er ganske interessant hvordan regjeringen nå får to så ulike demonstrasjoner mot seg på samme politiske sak, der den ene gruppen mener regjeringen gjør for lite og den andre mener den gjør for mye.

Meninger

Bondens fiende er ikke en håndfull ville rovdyr eller folk som er opptatt av naturmangfold, men en landbrukspolitikk som intensifiserer, legger ned små bruk og etterlater bonden så lite penger at hen ikke klarer å ta vare på sauene sine. Trygve Slagsvold Vedum må få orden i egne rekker og begynne å snakke politikk og ikke farlig populisme.

Ti tusen ulvemotstandere, for det meste menn, busset inn til Oslo 8. januar for å markere motstand mot regjeringens ulvepolitikk. De mener regjeringen skyter for få ulv. På lørdag 12. januar vil kanskje like mange ulvetilhengere møte opp på samme plass for å markere motstand mot den samme regjeringen, men de tar til ordet for at regjeringen skyter for mange ulv. Grønn Ungdom vil delta på den markeringen.

Teodor Bruu
Teodor Bruu Vis mer

Det er ganske interessant hvordan regjeringen nå får to så ulike demonstrasjoner mot seg på samme politiske sak, der den ene gruppen mener regjeringen gjør for lite og den andre mener den gjør for mye. Det sier litt om hvor betent ulvesaken har blitt.

Ulvedebatten nå minner om hvordan innvandringsdebatten er på sitt verste: En debatt blåst ut av proporsjoner med mye sinne, mye uredelighet og tilfeldige pekefingre. Høyrepopulister gir innvandrere, særlig de som ser annerledes ut, skylden for alle mulige samfunnsproblemer de overhodet ikke har skyld i.

Vi ser det samme med ulvepopulistene: ulven blir syndebukk for alt som går galt i distriktet. Bønder i Norge har mye å være frustrert over. Regjeringen fører en politikk som effektiviserer blindt og favoriserer store bruk, bønder får stadig lavere lønn for strevet og myndighetene er uinteressert i å gjøre noe med klimaendringene som kan gjøre norsk jordbruk umulig på sikt.

Men i stedet for å kritisere helheten av en dårlig landbrukspolitikk, samles de mot ulven, et rovdyr som aldri har vært noen trussel mot noe som helst. Redder vi norske distrikter hvis vi skyter noen flere ulv? Blir det enklere å være sauebonde?

Tallenes tale er klare: ulven tar en veldig liten av andel av sauen på norsk utmarksbeite. En bekymringsmessig stor andel sauer dør på beite, hele 15 prosent, men bare 15 prosent av disse igjen tas av rovdyr. Og selv blant rovdyrene tar både bjørn, gaupe og jerv flere sau. De fleste sauer som ikke dør fordi de slaktes, dør fordi de har blitt avlet opp til å ikke klare å ta vare på seg selv.

Den norske kvitsauen, den klart vanligste rasen, er dum og treig og har mangelfulle flokk- og morsinstinkter. I avlsprogrammene har høy slaktevekt og feite lår blitt prioritert framfor å la sauen være det oppegående dyret det en gang var. Med smartere og raskere saueraser som fungerer i flokk, vil færre dyr snuble seg til døde eller miste lammene sine, og flere vil klare å komme seg unna de få rovdyrene som fremdeles er i norsk natur.

Problemet er altså ikke ulven, men sauen. Eller rettere sagt: den sauen som er skapt i den norske landbrukspolitikkens bilde, der ingenting har vært viktigere enn å sikre at kjøttet er så billig som mulig. Hvem har tapt på dette? Dyrene, så klart, som har måttet tåle at det er viktigere for norske myndigheter at de er billige enn at de har det bra. Og bøndene, som får en lønn det ikke går an å leve av og som må sende ut sauer som ikke klarer å løpe.

En undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning viser at under tre prosent av dem som misliker ulv har stor tillit til forskere. Det kan være med å forklare hvorfor tall og statistikk ikke fungerer i ulvedebatten. I stedet for å holde debatten saklig, spes den irrasjonelle frykten for ulv inn i en ekkel populistisk suppe der forakt for en udefinert elite utgjør hovedingrediensen.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum framstår som en av ulvemotstandernes hærførere, og var blant appellantene på fakkeltoget 8. januar. Som ansvarlig politiker og tidligere landbruksminister burde han ha mot nok til å ikke la seg henfalle til enkle populistiske triks. Ulveskyting er ikke bare en trussel mot norsk naturmangfold, det er en altfor enkel løsning på et komplisert problem.

De western-tendensene Senterpartiet ønsker seg i norske skoger, og som regjeringen er med på, vil bare føre til økt konfliktnivå i befolkningen, flere desperate streifdyr og mer innavl i ulveflokkene, og ingen av de virkelige utfordringene distriktet og landbruket møter, vil bli løst.

Jeg tror Slagsvold Vedum vet dette like godt som jeg. Nå er det på tide å begynne å snakke politikk igjen og ikke bare surfe videre på denne bølgen av populistisk opportunisme.

Ulvepopulismen er ikke bare farlig for det norske artsmangfoldet, men også for demokratiet vårt. Det bør skytes få ulv. Men det viktigste nå er at ulvemotstanderne slutter å herme etter ytre høyres innvandringsmotstandere, og begynner å forholde seg til fakta og ikke retter pekefingre mot uskyldige symboler.

Gi oss faktisk politikk som duger. I stedet for å utrydde ulven, hva med å gjøre sauen ålreit igjen, Slagsvold Vedum?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.