Foto: Thomas Rasmus Skaug
Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Dyrevelferd:

Senterpartiet, uten hjerte for dyrene

Det er dessverre ikke automatikk i at det som er bra for landbruket er bra for dyrene.

Meninger

Senterpartiet (Sp) fikk én i terningkast i Dyrevernalliansens valgguide. ”Uprofft!” var det enkle svaret fra Sps Geir Pollestad da Dagbladet tok kontakt. Samtidig avfeier han det hele med at dette bunner ut i partiets standpunkt i pelssaken.

Det er klart det trekker ned at Sp aldri har tatt dyrenes side i pelssaken, men dette dreier seg ikke bare om støtte til hold av aktive rovdyr i bur for luksusproduksjon. Sannheten, og hovedårsaken til at Sp havner på jumboplass i Dyrevernalliansens valgrangering, er fordi politikken deres er blottet for hensyn til dyrevelferd.

Vi forstår godt at Sp gjerne vil avfeie strykkarakteren som synsing, senest med pelsdyrveterinær Vidar Nedrebøs innlegg i Dagbladet. Men Dyrevernalliansens kåring er basert på bruk av matematisk vektingsberegning med poeng, hvor hvert relevant programpunkt ble vurdert på en skala. Terningkastene som er gitt er basert på hva partiene lover å gjøre neste stortingsperiode, altså hva de skriver i sine programmer. Alle er velkomne til å granske vår analyse på organisasjonens nettsider.

Det er trist å se at landbrukspartiet ikke har sett det som en naturlig oppgave å beskytte landets mange millioner husdyr. Tvert i mot har Sp trenert viktige dyrevelferdsspørsmål gjentatte ganger de siste årene. Da Sp satt i regjering sa de ja til sirkuselefanter, de velsignet enda trangere plass for kyllinger, utsatte løsdriftskravet for kyr frem til 2034, og utsatte beiteretten. Daværende landbruksminister Vedum godkjente i tillegg uforsvarlig lange slakteritransporter, på opptil 12 timer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sp stemte også mot å utrede avvikling av dagens ekstremt intensive kyllingrase. Selv en enkel sak som ID-merking av katter har senterpartistatsrådene motsatt seg. Får Sp det som de vil kan dyrevenner i tiden fremover bare glemme dyrepoliti, pelsdyrforbud, løsdrift for kyr og sunnere kyllingrase.

Det er dessverre ikke automatikk i at det som er bra for landbruket er bra for dyrene.

Norge har industrilandbruk i både fjørfe- og svineproduksjon, basert på ekstremt hurtigvoksende husdyrraser der dyrene sjelden slipper utendørs. Dagens høye inntak av billig kjøtt, egg og melk forutsetter et industrilandbruk som går utover dyrevelferden. Det er begrenset hvor mye dyrevelferd en bonde kan gi en kylling når dyret selges for kr. 29.90 i butikken. Dagens landbruk, som Sp går god for, påfører dyrene fysiske lidelser, adferdsforstyrrelser og frarøver dem muligheten til et godt liv.

Sp er pådriverne for Opplysningskontoret for egg og kjøtt (kjent som Matprat) som har til formål å få folk til å spise mer kjøtt, egg, og melk. Den særnorske markedsordningen for landbruket stimulerer bøndene til å gi dyrene minimumsvilkår. Satsing på dyrevelferd belønnes ikke.

At Sp, etter initiativ fra Dyrevernalliansen, i 2017 slutter seg til et forslag om å utrede muligheten for å bruke noen av de ca. 15 milliarder skattekronene som jordbruksavtalen omfatter, på dyrevelferd, skulle bare mangle. Dette er likevel slikt vi vil se mer av.

Dyrevenner er ikke lettlurte. Vi følger med, og det er mange bønder og bondevenner blant oss.