I sin kronikk i Dagbladet 2. februar påstår Senterpartiets stortingsrepresentanter Sigbjørn Gjelsvik og Steinar Næss at regjeringen svikter norske interesser fordi vi hegner om EØS-avtalen. Men her har nok Senterpartiet mer egne interesser i tankene enn landets som helhet.

Det overrasker ikke. Senterpartiet har vært motstander av EØS-samarbeidet siden det tok form på slutten av 80-tallet. Det er en ærlig sak. Regjeringspartiene og et stort flertall på Stortinget er tilhengere av EØS-samarbeidet.

Senterpartiet hevder at det å være tilhenger av EØS er å være imot folkestyret. Hvorfor meningen til et parti med 19 representanter skulle være et uttrykk for folkestyre, mens meningen til de partiene som er for EØS-samarbeidet – som teller 132 representanter – ikke er det, forsøkes ikke engang forklart.

EØS-avtalen er bærebjelken i norsk europapolitikk. Det har den vært siden den trådte i kraft for 23 år siden – en periode som kan kalles en gullalder for norsk økonomi og velferd. Den er det viktigste avtaleverket vi har med våre europeiske partnere.

Avtalen har bidratt til en styrking av handel, økonomiske forbindelser og et stadig bredere samarbeid mellom Norge og EU. Den sikrer norsk næringsliv like vilkår i vårt største marked, med 31 land og en halv milliard mennesker.