Sentral park

BJØRVIKA: En av yndlings-bartendervitsene mine lyder slik: En mann går inn i en bar i New York og bestiller cocktailen Manhattan. Når den kommer er det en persillekvast flytende oppi, istedenfor det vanlige kirsebæret.

- Hva i all verden er dette? Spør gjesten.

- Det, svarer bartenderen tørt, er Central Park.

Det skaper et slags undring å besøke New York og finne en diger park i midten, en grønn lunge som tar plassen til det som kunne har blitt meget god butikk i verdens hissigste og dyreste eiendomsmarked. Men selv pengebevisste New Yorkere har skjønt nødvendigheten av frisk luft og noe grønt i betongjungelen. Det ser ut til at Oslo Bystyre er i ferd med å begå en tabbe på linje med å selge ut parseller i Central Park, når de nå gir tillatelse til å stenge igjen Oslofjorden ved storstilt konstruksjon i Bjørvika.

KLEMT LANGT INN i fjorden gir ikke Oslo intrykk av å være den havnebyen den egentlig er. Amerikabåtene, Aker-verftene, seilskutene er borte fra hverdagen vår, erstattet av noen få cruisebåter og uromantiske containerdepoter. Det er klart at det finnes masse åpen plass rundt Oslo, i Marka og videre. Men vi som bor sentralt skulle gjerne hatt inngangsdøren til byen vår på gløtt, selv om det finnes aldri så mye plass i bakhagen.

Barcelona kan sammenlignes med Oslo på noen måter. En lignende byggestil, lave hus skjermet av omkringliggende åser. Og mest av alt, er Barcelona en havneby som ikke gir inntrykk av å være en havneby. Den grodde igjen på grunn av storstilt utbygging og innbyggerne mistet utsikten til middelhavet. Siden sommer-OL i 1992 har bystyret i Barcelona jobbet for å åpne opp byen til sjøen og har lykkes delvis med dette. Men de kunne ha spart seg for dette bryet ved å ikke tillate den utbyggingen som skapte problemet!

GRÜNERLØKKA er også et fint sted, og det skyldes i stor grad parkene. Da Thorvald Meyer planla bydelen, var han veldig nøye med å skjenke beboerne noen store oaser. Han ville tjent mye mer ved å selge rubbel og bit, men avsto fordi han mente at det var til alles beste med mye offentlig rom.

Bjørvika eies av Staten, det vil si oss , og da burde det være en grei sak å ikke la private interesser ødelegge utsikten vår, luften, frihetsfølelsen. La oss da håpe at politikerne forstår at det ikke alltid er hva de tillater av bygg som blir deres ettermæle, men i blant hva de ikke tillater.