Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Regjeringens plan for det neste Norge:

Sentralisering skal redde distriktene

Regjeringen prøver å selge et provoserende paradoks i distriktspolitikken: Skal utkantene overleve må de sentraliseres, skriver John O. Egeland.

GODVÆR OG IDYLL: Hillesøy og Sommarøy, på yttersiden av Kvaløya i Tromsø kommune. Fiskevær, kystbygd, bosetting, bebyggelse, nær og ved havet, kystmiljø, kystliv, kyst, øysamfunn, idyll, stille sommerdag, strand, øyer i hav, utkant, distrikts-Norge. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto
GODVÆR OG IDYLL: Hillesøy og Sommarøy, på yttersiden av Kvaløya i Tromsø kommune. Fiskevær, kystbygd, bosetting, bebyggelse, nær og ved havet, kystmiljø, kystliv, kyst, øysamfunn, idyll, stille sommerdag, strand, øyer i hav, utkant, distrikts-Norge. Foto: © Bjørn Jørgensen / Samfoto Vis mer
Kommentar

Den første rumlingen kom under stortingsvalget for vel to år siden. Det var tegn til støyende misnøye i distriktene, Senterpartiet innkasserte protestene og vekslet dem om til politisk mynt. Kommunevalget for noen uker siden forsterket tendensen og ga Sp et drømmeresultat (14.4 prosent. +5.9). Et sentralt poeng er at distriktsopprøret sprengte geografiske og kulturelle barrierer. Senterpartiet er nå en kraft å regne med i mange byer. Det er ikke lenger bare partiet for folk med odel. Også venstresiden (SV og Rødt) var med på protestene og gjorde et godt valg.

Denne utviklingen peker mot at distriktspolitikken i hele sin bredde vil bli et viktig tema foran stortingsvalget i 2021. Tidligere var det bare Sp som holdt seg med en dyp distriktspolitikk, nå vil alle være på denne arenaen. Regjeringens ferske distriktsmelding til Stortinget, «Levende lokalsamfunn for fremtiden» er et sentralt politisk dokument i denne sammenheng. Her formuleres regjeringens mål og de midler som skal tas i bruk.

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Den vil støtte opp om videre vekst og sysselsetting i distriktene og legge til rette for en bærekraftig utvikling av naturressursene. Det skal finnes lønnsomme jobber og bedre velferd der folk bord. Slik fortsetter lista over ønsker for framtida. Går man litt dypere i materien fremstår to forhold som helt sentrale: Dagens virkemidler (blant dem landbruksstøtte og lavere arbeidsgiveravgift i utvalgte regioner) skal fortsette. Samtidig er det nødvendig å sentralisere innad i distriktene. Vi skal fortsette å pumpe olje og gass for å opprettholde sysselsettingen og finansiere offentlige utgifter.

Regjeringens distriktspolitikk hviler på at kommune og regionreformene fortsetter, altså flere sammenslåinger av mindre kommuner. Her skal Erna & Co få møte motstand. I Finnmark pågår et omfattende politisk arbeid for å oppheve sammenslåingen med Troms. Liknende krefter er i gang i den lange tarmen som kalles Viken. Den upopulære politireformen skal fortsette og tilbudene innen helse og utdanning skal samordnes i større enheter.

Sagt på en annen måte: Sentralisering innenfor distriktene er tvingende nødvendig fot at de skal overleve og blomstre. Vi står overfor et paradoks som kan kalles desentralisert sentralisering. Norge skal ha en spredt bosetting der kjernen er landets tusen byer og tettsteder. Samtidig kan ikke små kommuner med under 3000 innbyggere regne med at de selv kan levere fullverdige velferdstjenester. I praksis kommer de til å få kniven på strupen.

Regjeringen slår fast at det med stor sannsynlighet fortsatt vil være spredt bosetting i Norge i overskuelig framtid. I 2040 vil det ifølge beregninger fra SSB bo 740 000 mennesker i områder med lav sentralitet. Så blir det mer krevende. På samme tidspunkt vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år. Forholdstallet mellom dem som er i arbeid og pensjonister og trygdede, vil utvikle seg negativt pga eldrebølgen, og distriktene rammes hardest.

Verst stilt er helsevesenet. Regjeringen signaliserer at de vil bli behov for flere nedleggelser av lokalsykehus og samling i større enheter. Tidligere utredninger har anslått at demografiske endringer vil øke behovet for antall årsverk i spesialhelsetjenesten med om lag 30 prosent. Dette omtaler regjeringen som «ikke bærekraftig, og det tilsier at tjenestene må endres». Kombinasjonen av svak rekruttering og økt behov for tjenester vil stille de sårbare distriktsområdene i en særlig utfordrende situasjon.

Den mest korrekte oppsummeringen av regjeringens distriktspolitikk kan formuleres i ett ord: Kontinuitet. Regjeringen gjør ingen vesentlige inngrep i de ulike støtteordningene som har en direkte, årlig utgift på om lag 40 milliarder. De viktigste virkemidlene blir fredet. Det nedsettes en del utredningsgrupper, men det lanseres ingen nye, viktige grep. De politiske målene skal løses innenfor dagens budsjettrammer og med velkjente metoder.

Spørsmålet er om denne strategien har tilstrekkelig politisk bærekraft. Forventningene til distriktspolitikken er skrudd kraftig opp. Regjeringens beste kort er at opposisjonen ikke har formulert noe klart eller overbevisende alternativ.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media