DEBATT

Sentrumspartiene er også fløypartier

Skal vi forstå norsk politikk, bør vi slutte å tenke på dem som sentrumspartier. De er fløypartier på én eller flere konfliktdimensjoner, og det er denne posisjonen som forklarer deres oppslutning.

SENTRUMSSAMLING: - Skal vi forstå det norske partisystemet og regjeringsalternativene, bør vi være omhyggelige med i hvilke sammenhenger og på hvilke måter vi bruker betegnelsen «sentrum». På sine utvalgte hjertesaker er sentrumspartiene tvert imot fløypartier, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
SENTRUMSSAMLING: - Skal vi forstå det norske partisystemet og regjeringsalternativene, bør vi være omhyggelige med i hvilke sammenhenger og på hvilke måter vi bruker betegnelsen «sentrum». På sine utvalgte hjertesaker er sentrumspartiene tvert imot fløypartier, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Skal vi forstå det norske partisystemet og regjeringsalternativene, bør vi være omhyggelige med i hvilke sammenhenger og på hvilke måter vi bruker betegnelsen «sentrum». På sine utvalgte hjertesaker er sentrumspartiene tvert imot fløypartier.

Som så ofte før er hovedalternativene foran høstens valg regjeringer ledet av enten Arbeiderpartiet eller Høyre. For å få til et styringsdyktig flertall, må begge ganske sikkert lage allianser og konstellasjoner som inkluderer det som gjerne kalles sentrum. Dette politiske landskapet består av Venstre, Krf og Senterpartiet, og i den senere tid også av MDG.

For å forstå politiske konstellasjoner og hvordan regjeringsmakt blir til, er sentrumsbegrepet i en viss forstand nyttig, og ikke minst er det attraktivt å befinne seg der. Den som under gitte forutsetninger kan inngå allianser både til høyre og venstre, som er sentrums kjennetegn, får naturligvis betydelig makt. Slik kunne for eksempel Kjell Magne Bondevik danne en sentrumsregjering i 1997, som bare hadde en fjerdedel av velgerne bak seg.

Grunnen til at de fire partiene som regel forstås som sentrumspartier, er at de befinner seg omtrent midt på den såkalte venstre-høyreskalaen, som fortsatt organiserer måten mange orienterer seg i det politiske landskapet på. Men at et parti befinner seg på midten av en slik skala, betyr egentlig ikke noe annet enn at partiet stiller seg nokså likegyldig til de sentrale stridsspørsmålene på denne konfliktdimensjonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer