Sepultura

Sepultura nede for telling.

CD: Med «Dark Ages» (2005) laget Max Cavalera og Soulfly den beste «Sepultura-platen» siden «Roots». Siden Max hoppet over bord, har broren, Igor og resten av banet gjort sitt ytterste for å holde skuta flytende. Resultatet har for det meste vært halvkvalt. Tendensen på «Dante XXI» gjør ikke framtidsutsiktene spesielt lysere. Det er lite som minner om den ambisiøse og kompromissløse trashen fra «Arise» eller den grensesprengende alternativmetalen «Roots» representerte. Selv om Igor sitt trommespill fremdeles er en fryd for ørene og Andreas Kisser av og til glimter til med smått besnærende gitarmagi, er det noe resignert over de statiske riffene og den livløse produksjonen. Med mindre storebror Max skulle finne det for godt å gjøre alvor av reunion-planene det har vært spekulert i, er jeg stygt redd for at dette er slutten for Sepultura.