GATEKAMPER: Jan Kallevik er ute i et viktigere ærend enn å fortelle om sine egne opplevelser, skriver Dagbladets anmelder Marius Wulfsberg Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
GATEKAMPER: Jan Kallevik er ute i et viktigere ærend enn å fortelle om sine egne opplevelser, skriver Dagbladets anmelder Marius Wulfsberg Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Ser du forskjell på antifascistiske og nynazistiske skinheads?

En skinheads bekjennelser.

ANMELDELSE: På 1990-tallet hardnet kampen mellom antirasister og nynazister til. Slagsmål og skyting fikk voldsspiralen ut av kontroll. Med fatale konsekvenser for involverte og for utenforstående.

I «XTRM?» forteller skinheaden Jan Kallevik sin beretning om denne perioden, som sluttet med drapet på Benjamin Hermansen.                  

Blitz-huset
«XTRM» er skrevet som Kalleviks selvbiografi, med god hjelp av journalist Haakon Larsen. Etter oppvekst på Vestlandet, flyttet familien til Oslo. Han flyttet hjemmefra for å gi seg livet på Blitz-huset i vold.

Det er da dramatikken i Kalleviks liv begynner. Han skildrer hvordan demonstrasjonen under Margaret Thatchers besøk i Oslo i 1986 førte til en radikalisering av Blitz-miljøet. Den ble næret av konflikten med Oslo-politiet og Willy Haugli. For Kalleviks del våknet det politiske engasjementet — eller snarere sinnet — for alvor.

«Det er grenseløst mye å være sinna for om dagen», men verken som aktivist eller som forfatter er han i stand til å diskutere sitt politiske sinne i lys av tidens av nyliberalisme. Tvert i mot er han stort sett fanget i sitt raseri.

Aggresjon
Det store vendepunktet i Kalleviks liv fant sted en dag han fikk øye på en gjeng skinheads. Han ble snart en av de sentrale skikkelsene i miljøet. Han flyttet til Gamlebyen og startet en klubb for sine nye venner. Som skinhead får hans aggresjon en tydeligere retning. Framfor alt tar han opp kampen mot nynazistene. Det i behandlingen av denne kampen at Kalleviks beretning bokstavelig talt skyter fart, og at hans ambisjoner med boka øker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser du forskjell på antifascistiske og nynazistiske skinheads?

Han er ute i et viktigere ærend enn å fortelle om sine egne opplevelser. Han vil vise at anti-fascistiske grupper spilte en avgjørende rolle i kampen mot nynazistene. Framfor alt gruppa han selv tilhørte.

Bevæpnet
Som et svar på nynazistene økende voldsbruk, etablerte Kallevik gruppen SHARP. Det var en gjeng militante, antifascistiske skinheads. Det er i deres krig med nynazistene at volden kom ut av kontroll. Slagvåpen ble byttet ut med pistoler. Nynazisten Johnny Olsen skjøt etter antifascistene ved flere anledninger. Kallevik var selv alltid bevæpnet med en pistol, men uten å skade andre enn seg selv med kulene.

I skildringen av denne perioden avløser slagsmålene og demonstrasjoner seg med en stadig høyere frekvens. Særlig konfrontasjonen med de nynazistiske snauskallene i Bootboys vies plass. For «XTRM» handler ikke bare om en kamp mellom antirasister og nynazister, men også om en intern strid om hva det vil si å være skinhead.

Hårlengden
I boka slår Kallevik ikke bare etter sine fiender på ytterste høyreside. Han sparker også etter journalister, forskere og politikere som ikke kan se forskjell på antifascistiske skinheads og nynazistiske skinheads. De får dermed ikke øye på hvem det var som hindret nynazistene i å få fotfeste i Oslo. Slik sett er det å lese «XTRM» en øvelse i å få øye på de nesten usynlige distinksjonene mellom ulike subkulturelle grupper. Noen ganger er et par millimeter hår nok til at man misforstår. Det er denne misforståelsen Kallevik vil rette opp med «?XTRM?».

Til tross for enkelte unødige språklige gjentakelser og mye fysisk vold, er dette en bok for de som er interessert i samtidshistorie, kampen mot nynazismen og skinheadkulturen.