Ser lyrikken som terapi

Til vanlig lever Per Halvorsen (45) av å skrive om sosialpolitikk, helse og arbeidsliv. Men så lar han seg friste inn på Diktkammeret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg er en typisk periodelyriker som blir veldig oppslukt i begrenset tidsrom på tre-fire uker, og krabber utmattet ut igjen og heller leser andres ting, forteller Per.

Han mener lyrikken er et pusterom for å drive språklig og mental mosjon.

- I litt mer forblommede vendinger kan man si det fungerer som et eksistensielt utforskningsprosjekt: Hva i all verden gjør vi her? Kan språket vise vei til noen interessante, uoppdagede landskap?

Lyrikk som terapi

Per peker på at det også er en slitsom hobby.

- Diktene tar deg jo; lokker deg til seg som små tunneler du blir fristet til å stikke hodet inn i, for så å oppdage at svært ofte er det ikke noe akkurat der. Men når lyset treffer, og du føler du streifer noe som kan minne om erkjennelse, kjennes det godt.

Noen store ambisjoner har han ikke, men det hender han kjenner suget etter å gi diktingen større plass.

Per mener alt har potensial til å anspore og inspirere, det være en tur med hunden, å bake brød, avisoverskrifter, en etterlatt murerskje på en byggeplass, en kommentar fra kone eller unger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer