DEBATT: Folkeopplysningen

Ser på elever som rotter i et bur

Både vitenskap og etikk er kommet helt i bakgrunnen for sensasjonsmakeri i NRKs program

Folkeopplysningen, sesong 4
Folkeopplysningen, sesong 4Vis mer
Meninger

Jeg har sansen for NRKs Folkeopplysningen. De har i flere program avdekket all svadaen og kvakksalveriet som ikledd vitenskapens kappe forsøker å selge et bedre og lengre liv, enten det er i form av heksedoktorer innen ernæring og helse, eller det er mytespinnere innenfor lederutvikling. Selv har de til nå svøpt seg i vitenskapelighet. Da må vi nesten forvente at de forstår hva det betyr å opptre etisk vitenskapelig.

For når Folkeopplysningen nå har manipulert et skolevalg på Lillestrøm for å opplyse folket, har de gått seg helt vill og mistet kontakt med både vitenskap og etikk. Det de har gjort er historieløst og kunnskapsløst, og undergraver tilliten til kunnskapsprosjektet deres og vitenskapen. Ved å manipulere fram kunnskapen, er de i beste fall et eksempel på hva vitenskapelig tilnærming ikke er. Å snakke om læring her er meningsløst. Det er ikke slik at målet helliger midlet når det gjelder læring.

Dersom NRK Folkeopplysningen har hatt problemer med å forstå hva etisk vitenskap er, er det ikke vanskelig å få tak i eksempler og kunnskap. Under framveksten av de mange vitenskapelige framskritt, har troen vært så stor på naturvitenskapen at man til slutt syntes det var greit å gjøre hva som helst, bare man fulgte den naturvitenskapelige metoden, en metode som i seg selv ikke inneholder prinsipper om etikk.

Ett eksempel er Milgram-eksperimentene fra starten av 1960-tallet. Med Holocaust som bakgrunn ville psykologer undersøke hvordan vanlige mennesker kunne presses av autoriteter til å begå tortur. Noe mer høyverdig formål for læring om samfunnsforhold enn dette kan man vanskelig tenke seg.

Men framgangsmåten var å manipulere forsøkspersoner til å tro at de påførte andre smertefulle elektriske støt. Resultatene er selvsagt interessante, men et slikt forsøk ville ikke blitt godkjent i dag, selv om dem som deltok var få, og de visste at de var med på et eksperiment. Mye av begrunnelsen for at slike eksperimenter er uetiske, er den manglende åpenheten overfor deltakerne. Det å lure folk er kanskje ikke så ille sett med underholdningsbrillene til NRK, men det er et merkelig utgangspunkt for opplysning og læring.

Åpenhet er den viktigste verdien i vitenskapelig etikk. Det er forankret i prinsippet om at forskning er fri, og at kunnskapsproduksjon er en prosess som fordrer deling og diskusjon, ikke bare av resultater, men også underveis. Dette er grunnpilaren i begrepet ”opplysning”, som paradoksalt nok opplysnings-NRK nå har funnet ut kan erstattes med hemmelig manipulasjon.

Det er spesielt to forhold som NRK har brutt når det gjelder betydningen av åpenhet. Det ene er at kunnskapsproduksjon i seg selv er best tjent med åpenhet. Å eksperimentere med andre mennesker er sikkert spennende for Andreas, NRK-redaksjonen og en rektor på Lillestrøm, fordi det gir en følelse av makt. I en lukket gruppe klarer man lett å overbevise seg selv om at det man gjør er for et høyere formål, slik vi ser de forsvarer seg med nå. Det er en velkjent felle, og et symptom på manglende kritisk tenkning til det man selv driver med, som disse nå har falt i. Åpenhet i kunnskapsprosessen innebærer at man aktivt tester sine ideer opp mot innvendinger fra noen som ikke selv har nytte av å være med i eksperimentet.

Det andre vesentlige aspektet om åpenhet, som synes å ha gått tapt hos Andreas, NRK, og rektoren på Lillestrøm, er at hemmelighold i sosiale eksperiment ikke gir mer nytte enn dersom man informerer om hva man gjør. Å forsvare hemmelighold med at man ikke vil påvirke eksperimentet er en ganske pervertert laboratorieholdning som viser at NRK, og til og med rektor ved skolen, ikke ser på elevene på Lillestrøm på annen måte enn som rotter i et bur. I realiteten er det ingen grunn til å tro at utfallet av et slikt ”naturlig” eksperiment i et stort, åpent og ellers ubegrenset miljø vil endres av at man informerer om at det bedrives et påvirkningseksperiment.

Åpenhet er altså både en nødvendig og tilstrekkelig forutsetning for å få gode og holdbare resultater. Det burde de med vitenskapelig bakgrunn i NRK forstå betydningen av.

For meg virker det som både vitenskap og etikk er kommet helt i bakgrunnen for sensasjonsmakeri i denne saken. Oppstyret og diskusjonen nå blir tatt til inntekt for at det de har gjort er riktig. Det er urovekkende overflatisk tenkning.

NRK og Akershus fylkeskommune som skoleeier, har snarere diskreditert seg selv ved å vise at de ikke har brydd seg med å tenke gjennom eller undersøke de faktiske forutsetningene og konsekvensene av et eksperiment med potensielle skadeeffekter på forståelsen blant elever og i samfunnet av etisk kunnskapsproduksjon. På den måten er de blitt det de skulle konfrontere: samfunnsmanipulatorer ikledd en falsk vitenskapelig kappe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.