Serie som spriker

Arabisk erotikk, livssmerte, forfatterkall og verdensmysteriet i litt vag ny serie.

Slavenka Drakulic

Mario Vargas Llosa «Brev til en ung forfatter» Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Daniel Kehlmann «David Mahlers tid» Oversatt av Sverre Dahl BOK: Gyldendal har en lang og ærerik tradisjon med sine solide serier av oversatt litteratur. Den startet med Sigurd Hoels legendariske og uslåelige «gule serie» og ble fulgt opp av Gordon Hølmebakks gode teft for fremmedspråklig litteratur.

I disse dager lanserer forlaget nok en serie.

XS skal stå for «ekstra stort» eller «ekstra small», og skal romme de fleste litterære sjangrer. De fire titlene som åpner serien er da også svært forskjellige.

Kyss og samtale

«Pris Gud som lot mannens største nytelse være i kvinnens skjede og kvinnens i mannens lem. Skjeden hviler ikke og finner ei ro foruten når lemmet trenger inn i den, og lemmet roer seg bare i skjeden.»

Disse bevingede ord stammer fra imam Muhammad al-Nafzawi. Han blir sitert i «Honningbeviset» av den syriske forfatteren Salwa Al Neimi. Hun har skrevet en oppsiktsvekkende vakker bok om arabiske kvinners forhold til erotikk. Den er delvis en kvinnes personlige erotiske bekjennelser, delvis sitater og henvisninger til eldre arabiske skrifter.

I motsetning til andre bøker med samme tematikk, skriver Neimi i pakt med en religiøs tradisjon, og polemiserer mot vestlige forfattere som mener sex og islam er uforenlige. Hun minner blant annet om Profetens kloke ord. «Ikke overfall deres hustruer som om de er dyr, men la det være mildhet mellom dere; kyss og samtale.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Smertelig liv

Også kroatiske Slavenka Drakulic skriver om en kvinnes indre liv. «Frida – et selvmords anatomi» handler om den meksikanske malerinnen Frida Kahlo. Denne boka er direkte vond å lese. Ikke fordi den er dårlig skrevet, men fordi den skildrer et så smertelig liv. Etter en ulykke ble Kahlo delvis invalidisert og hadde sterke smerter hele livet. Hun giftet seg med den berømte maleren Diego Rivera, som var notorisk utro. Drakulic har ikke overraskende flettet Fridas livssmerte – eller langsomme selvmord – inn i hennes mange selvportretter. Det er elegant gjort i en problematisk sjanger der forfatteren også spinner videre på ryktene om kommunisten Kahlos forhold til Lev Trotskij.

Gammelmodig

Den boka jeg stusser mest over er peruanske Mario Vargas Llosas «Brev til en ung forfatter». Her er refleksjoner rundt forfatterkallet, store romanforfattere, romanoppbygging, stil og form. Det er godt og det er reflektert, men framstår som en litt gammelmodig åpning på en litterær serie, med sine velkjente henvisninger til de store døde og de store romaner.

Ord som valg og kall blir også lett patosfylt når det er snakk om det å være forfatter.

Bemerkelsesverdig

Da får jeg mye mer ut av den unge tyske forfatteren Daniel Kehlmann, mannen bak den overraskende besteselgeren «Oppmålingen av verden». Også «David Mahlers tid» handler om tall. Det matematiske geniet Mahler har funnet formelen på verdensgåten. Ja, på tida selv. Mahler leser verden, og former verden gjennom sine tall. Det er skjebnesvangert, og det er farlig. Den eneste måten å bli kvitt ham på er å avspise ham som gal.

Denne bemerkelsesverdige boka kan også leses som en kunstnerroman, med en langt mer original og spenstigere innsikt i kunstens vesen enn Llosas litt oppstyltede refleksjoner.

Elegant layout

Den begavede illustratøren Stian Hole har gitt serien et elegant layoutmessig fellestrekk. Det er nødvendig, for ellers har de veloversatte bøkene så godt som ingenting felles. Det er åpenbart heller ikke hensikten.

Serien promoteres med at «leseren aldri har møtt akkurat en slik bok tidligere.» Det er en samlebetegnelse så vag og vid at den er meningsløs. Den kommersielle begrunnelsen for serien antar jeg er håpet om å synliggjøre god oversatt litteratur i et beinhardt marked. Det er anstendig nok. Men det spørs om det holder.