Anmeldelse: «Pørni»

Serien vi trenger nå

Henriette Steenstrups «Pørni» er vårens store feelgood-serie.

«PØRNI»: Henriette Steenstrup er både serieskaper og spiller hovedrollen i den nye humoristiske dramaserien om barnevernspedagogen Pørni. Trailer: VIAPLAY Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
null
null Vis mer

«Pørni»

Humordrama

Tidspunkt: 2. mai
Beskrivelse: Morsom, sårt og rørende om ei kruttønne av en omsorgsperson.
Kanal: Viaplay

«Ungene høres ut som levende tenåringer og ikke veslevoksne oneliner-maskiner.»
Se alle anmeldelser

Den beste mammaen på tv-skjermen denne våren, er hun som står ved bensinpumpa og skriker «du kaller ikke mora di et fittetryne!» til 12-åringen sin.

Hun heter Pernille - Pørni blant venner og familie - og er hovedpersonen i den nye serien av og med Henriette Steenstrup.

Som alenemor og barnevernspedagog sjonglerer hun kravstore og til tider bedritne unger, klienter som vil klippe opp fitta hennes med saks, og en far som nettopp har begynt å date menn, og som lykkes bedre med det enn henne selv.

I tillegg er hun midlertidig fostermor for sin 15 år gamle nevø, mens faren hans er på rehabilitering etter å ha kjørt ihjel mora (hans egne ord). Et halvt år har gått siden ulykken, og Pørni snakker fortsatt med telefonsvareren til sin avdøde søster, hver gang hun trenger å få luftet tankene litt.

Nevnte jeg at dette er vårens store feelgood-serie?

Kruttønna Pørni

Pørni er en mindre komisk rolle enn vi er vant til å se Steenstrup i, selv om det er mye å le av her også. Men det er aldri pute-pinlig. Humoren er varm, situasjonene er gjenkjennelige (mange av dem, iallfall), og det samme er rollefigurene og måten de oppfører seg på.

Ungene høres ut som levende tenåringer og ikke veslevoksne oneliner-maskiner, slik de ofte gjør i familievennlige sitcoms. Og Pørni selv? Hun ei kruttønne som kan eksplodere rett som det er, både på jobb og hjemme. Men det er noe utrolig befriende med å se ei voksen dame gjøre nettopp det - i situasjoner der hun har god grunn til det, vel og merke - uten at ting raser sammen av den grunn. Og når det virkelig gjelder, holder hun hodet imponerende kaldt.

«Jeg har ett prinsipp: Jeg kan godt klikke for småting, men hvis de først driter seg ut, da skal jeg være der», sier hun til faren sin (Nils Ole Oftebro), som riktignok svarer at det er en elendig oppdragelsesfilosofi.

Men serien er utvilsomt på Pørnis side. Såpass mye at den kan bli nesten i overkant trygg og feelgood, nesten svulstig i de mest rørende scenene (du skal være bra kynisk for ikke å gråte noen steder). Som om den vil hamre inn at ja, livet kan være røft og urettferdig, men verden er full av bra folk og kjærlighet.

Budskapet forsterkes av det visuelle uttrykket. Scenene bades i varmt, gyllent sommerlys og glade, friske farger. Ingenting er grått og trist. Når Pørni inviterer drømmemannen på rødvin i garasjen etter at ungene har lagt seg, framstår bagasjerommet i bilen som verdens koseligste sted å ha date. Tilsynelatende takket være ei lyslenke og noen fotballsupporter-effekter.

Fort i svingene

«Pørni» er mykere i kantene enn amerikanske «Better Things», som kanskje har vært blant forbildene, men skarpere enn «Side om side». Ikke alle vitsene er like oppdaterte, riktignok. Pappaen som forsøker å leve ut ungdomsdrømmene i livets høst, i form av fargerike skjorter, nytt komisk navn og smørblid, yngre kjæreste (Henrik Mestad med smårar dialekt og sykkelshorts) er sånn passe morsom. Den nyskilte og sprengkåte venninna som ligger på seg klamydia (Ulrikke Døvigen) er også litt småklam, unnskyld uttrykket.

Men når Pørni selv får seg et ligg, skjer det i form av en kryssklippet sekvens som klarer å være både morsom, overraskende og troverdig på samme tid. De morsomste scenene i serien er gjerne de der veldig mye skjer på en gang: Der en begynnende krise på hjemmebane avløses av en krise på jobben, samtidig som det renner inn sms'er fra den slitsomme eksmannen eller enda mer slitsomme klienter. Det er godt gjort å få timingen til å sitte i slike scener, og når det fungerer, er det deilig å se på. Ikke minst etter et år der verden har vært full av kriser, og der hjemmeskole og hjemmekontor har brutt ned skillet mellom jobb og fritid for flere av oss.

Dette er akkurat den serien noen av oss trenger nå.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer