ÅRELANGT:  Terje Rypdal (tv) og Ståle Storløkken har samarbeidet i mange sammenhenger gjennom mange år, og nå er de i gang i kvartetten Terje Rypdal Legacy, der Nikolai Hængsle Eilertsen og Paolo Vinaccia er de to andre medlemmene. Her er Rypdal og Storløkken på Nasjonal jazzscene torsdag kveld. FOTO: TERJE MOSNES
ÅRELANGT: Terje Rypdal (tv) og Ståle Storløkken har samarbeidet i mange sammenhenger gjennom mange år, og nå er de i gang i kvartetten Terje Rypdal Legacy, der Nikolai Hængsle Eilertsen og Paolo Vinaccia er de to andre medlemmene. Her er Rypdal og Storløkken på Nasjonal jazzscene torsdag kveld. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

Sesongåpning med sus

Terje Rypdal i storform med gamle og nye medspillere.

KONSERT: Nasjonal jazzscene  dro i gang vårsesongen med Terje Rypdal Legacy i går kveld.

Om opptakten viser seg å være representativ for fortsettelse - Bobo Stenson Trio allerede i kveld, store norske og internasjonale navn i kø utover vinteren og våren - blir det mye moro på Victoria i ukene framover.

Nykommer
Legacy består av to garvede Rypdal-medspillere gjennom mange år, tangentmann Ståle Storløkken og trommeslager Paolo Vinaccia, pluss - interessant nok - en nykommer i den rypdalske «sidemanfamilien», bassisten Nikolai Hængsle Eilertsen (BigBang, Elephant9 m.m.) Bassistrollen i Rypdals småbandmusikk - når han i det hele tatt har hatt med bassist - har vært mer eller mindre definert av Bjørn Kjellemyr, og Eilertsens inntreden bar et visst preg av kort praksis i Rypdal-sfæren.

Han spilte med forventet driv og var på plass hele veien, men tok sjelden tak i musikken innenfra, slik han vil kunne gjøre det når han har fått den helt under huden.

Han og Vinaccia har også en liten jobb å gjøre med å finne ut hvor i musikken de skal låse seg sammen til en nådeløs, synkron damphammer, og hvor det er ok å løse opp rundt beatet.

Vitalt
Gjennom en karriere på snart 50 år har Terje Rypdal så til de grader etablert sitt klangunivers og sin musikalske estetikk at de ville være komplett urimelig å forvente et blodferskt og annerledes uttrykk fra hans side i 2012.

Desto hyggeligere  da å notere at gitartonen er minst like hel og uttrykksfull som noensinne, og at så vel sangen som aggressiviteten i spillet stadig er vitalt og samtidig.

Ingen andre gitarister jeg vet om kan skifte fra storm til stille og tilbake igjen med den samme organiske troverdigheten som Rypdal, og i Ståle Storløkken og Paolo Vinaccia har han oppdradd åndsfrender i så måte.

Zawinul
Og da blir Storløkken i det ene øyeblikket en klassisk soulgroovende og swingende orgeltriohelt med et takknemlig nikk til Joe Zawinul i «In A Silent Way», i det neste en helskrudd, støyeraktig lydlaborant.  Vinaccia tok rollene som finspillende akkompagnatør, heavytrommis og dialogpartner med lydkutt fra Bippe Stankelbein-filmer og «Gudfaren» med velkjent kreativitet og stor kraft.

VITAL: Terje Rypdal på Nasjonal jazzscene. FOTO: TERJE MOSNES
VITAL: Terje Rypdal på Nasjonal jazzscene. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

Så ble det en helstøpt Rypdal-konsert av det, som seg hør og bør med med kvartett-, trio-, duo-  og noen solopartier; med langlinjede komposisjoner og korte riff, og til sist med signaturlåta «Chaser» som en dundrende gave til et publikum som åpenbart kunne sin Rypdal og reiste seg i applaus.

Jo, det var en sesongåpning med sus over.