VINTERLIGE MALERIER: Landsforeningen Norske Malere benytter vinteren til å effektivisere utstillingsprogrammet. Fire korte gruppeutstillinger under samletittelen «Die Winterreise» viser noe av det som skjer blant malere i dag. Her er ett av Anne Siv Falkenberg Pedersens to store bidrag, med Kenneth Almes plastmalerier i bakgrunnen.
VINTERLIGE MALERIER: Landsforeningen Norske Malere benytter vinteren til å effektivisere utstillingsprogrammet. Fire korte gruppeutstillinger under samletittelen «Die Winterreise» viser noe av det som skjer blant malere i dag. Her er ett av Anne Siv Falkenberg Pedersens to store bidrag, med Kenneth Almes plastmalerier i bakgrunnen.Vis mer

Sesongstart!

I helga åpnet kunståret. Her er et knippe høydepunkter.

Meninger

[faktaboks=1, right]Kunst-Norge våkner av nyttårsdvalen. Oslopublikummet kunne denne helgen hive seg på det første av flere kommende åpningsbonanzaer, og befinner du deg i sentrum, kan du raske med deg fire ferske på rappen.

Eller for å være mer presis: Den ene har både åpnet og stengt når du leser dette. Men utstillingen «Veiviseren» på Landsforeningen Norske Malere (LNM) er likevel verdt å legge merke til, da den er andre etappe i en serie på fire korte gruppeutstillinger under samletittelen «Die Winterreise». Det er med andre ord mer i vente, under en overskrift som gir et romantisk anslag til både en institusjonell statusrapport og stikkprøver fra siste nytt fra en kjent og kjær kunstnerisk uttrykksform.

Maleriets tilstand
[bilde=1, right, eight]«Die Winterreise» tar inn over seg store temaer i beskjeden form. Det handler om mangfold i kunsten, maleriets tilstand og ikke minst mangelen på utstillingsrom for norske kunstnere. Medlemsmassen til LNM er altfor stor til at alle skal kunne bli vist på det lille galleriet i Kvadraturen, noe som også kan sies om situasjonen for norske kunstnere i stort: Det er for mange av dem i forhold til antall visningsrom, private som offentlige.

Utstillingsserien med kjappe visninger på LNM denne vinteren, kuratert av maleren Geir Yttervik, er delvis et forsøk på å mildne situasjonen noe. Hver utstilling i rekken har fire navn på plakaten, «Veiviseren» viser arbeider av Kenneth Alme, Marianne Hurum, Anne Siv Falkenberg Pedersen og Marianne Darlen Solhaugstrand. Titlene er lånt fra Franz Schuberts sangsyklus fra 1928, det romantiske eposet som forteller om vandringens ensomhet og livets sorgtunge frost. Det setter en svermerisk tone for en utstilling som ikke er bemerkelsesverdig i seg selv, men som bærer noe av det intuitive og spontane mange av oss setter pris på ved et tradisjonelt og mye romantisert materiale som maleri.

Tilfeldig påført
Alme får en delikat virkning ut av tre lag simpel byggeplast og litt maling, tilsynelatende tilfeldig påført, i en materiell tilnærming til den maleriske prosessen. Hurum tar også en ganske fri vei gjennom maleriets mange muligheter, med arbeider i akvarell, penn og akryl som framstår som en spontant lek med tegn og enkle effekter. På motsatt hold lager Solhaugstrand teknisk imponerende akvareller som gjennom overdådige fargeeffekter og motiver - hun er blant annet kjent for erotiserte framstillinger av unge menn - oppleves nærmest som spissformuleringer av maleriet som begjærsobjekt.

[sitat=1, left, four]Skal man dømme ut fra denne ene utstillingen, vil «Die Winterreise» fortsette å lukke seg om maleriet som en isolert sfære som følger sine egne, interne spilleregler, utover vinteren. For den som savner et mer politisk potent engasjement, anbefales det derfor å legge turen innom Kunstnerforbundets andreetasje. Der har kurator Hege Nyborg satt sammen et utvalg verker med et maleri av Sven X:et Erixon i sentrum. «Förbannat vare du som icke förbanner kriget» er malt i 1944, naturligvis som reaksjon på den pågående verdenskrigen, men også på borgerkrigen i Spania og alskens annen undertrykking av verdens underprivilegerte.

Tidsvitner
Arbeider av Elisabeth Haarr, Morten Krohg, Kjartan Slettemark og André Tehrani settes fram som historiske «tidsvitner», som ulike generasjoners respons på Erixons umiddelbare og konfronterende budskap.

Rundt hjørnet for Kunstnerforbundet viser galleriet QBG fotografier av Kristian Skylstad, en serie estetisk vakre, bittersøte refleksjoner over et Europa i forfall, her eksemplifisert ved polske Schlesien. Og opp trappene fra Rådhusplassen finner man Oslo Kunstforening, der man igjen kan trå tilbake til utforskningen av kunstobjektet og dets hegning om sin egen virkelighet. Her stiller Maria Buskov med stålskulpturer og papirarbeider i utstillingen «Foldet perspektiv» - geometrisk stramme variasjoner over vinkler, volum og perspektiviske effekter som knytter an til en minimalistisk modernisme, og en utfyllende kontrast i vår lille introduksjon til det kommende kunståret.

VINKELRETT: Marie Buskov knytter an til en streng tradisjon med sine stålskulpturer på Oslo Kunstforening. Skulpturene hennes er del av en utforskning av klassiske formalistiske temaer som rom, skala, rytme, repetisjon, spenning og balanse. Foto: Christina Leithe Hansen Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook