Sesongstart

- HAR DERE

fårikålkjøtt? spør min ektemann.

Vi er i kjøttdisken på Meny og har bygd opp store forventninger til høstens første fårikålmiddag.

Den svenske ekspeditrisen nikker og bedyrer at hun nok har sett det et sted. Min ektemann smiler lettet. Etter en lang fredagskveld på byen klarer han nemlig ikke å se for seg annet enn fårikål til middag. Hans store skrekk er at det skal være utsolgt.

Svensken

leter gjennom hyllene. Hun tar faktisk opp alle pakkene med pølse, som for å sjekke om fårikålen ligger under dem.

- Hun er nøye, sier min ektemann, det kan jeg like.

Etter en god stund holder hun opp en pakke kalkunpølse og smiler:

- Jag visste at det fanns!

- Hva er det? spør min ektemann.

Jentungen ser litt usikkert opp.

- Det her er fågelkorv. Var det falukorv du sa?

Stakkars jentunge, tenker jeg. Hun aner nok ikke hva hun har havnet oppi.

- Korv?

EKSPEDITRISEN

nikker igjen.

- Korv, eller pølse, som ni seier. Pølse av kalkun. Kalkun er en fågel, legger hun troskyldig til.

Min ektemann begynner å hyperventilere. Mest har jeg lyst å si til ekspeditrisen at det ennå er tid, at det tryggeste er å gå inn på lageret bak kjøttdisken og låse døra, men av en eller annen grunn blir jeg stående som paralysert. Det blir snart mange andre i butikken også. Min ektemann får etter hvert samlet seg såpass at han får sagt det han har på hjertet.

- Korv, brøler han så syltetøyglassene i hyllene begynner å dirre.

- Hvis jeg ville hatt «korv», så kunne jeg saktens ordnet meg selv. Her i Norge spiser vi pølse, ikke korv, og ingen av oss, i alle fall ikke jeg, spiser kalkunpølse.

Jentungen stikker raskt pakken med kalkunpølse tilbake i disken.

- Du kan ikke bare komme hit til Norge og tro at folk spiser fågelkorv når det er midt i fårikålsesongen? Tror du at du kan det?

Ekspeditrisen rister unnskyldende på det blonde hodet.

- Har du fårikålkjøtt, eller har du ikke fårikålkjøtt?

Hun ser litt betuttet opp på min ektemann.

- Hva er fårikål, drister hun seg til slutt til å spørre.

Jenta er modig. Jeg skal gi henne det.

- Det er Norges nasjonalrett nummer en! I Norge, dette landet du nå har valgt å bosette deg i. I det landet der du har valgt å ta deg jobb i en kjøttdisk, vet alle hva fårikål er for noe.

- Hva lager man fårikål av?

Er hun virkelig så modig, eller er hun bare litt dum?

- Man lager det av får. Selvfølgelig lager man det av får - og av kål. Fårikål er får i kål.

- Men aller helst skal det jo være lam, skyter jeg inn, som ikke har lyst på seigt kjøtt. Jeg forsøker å opplyse ekspeditrisen med ei regle min bestefar pleide å sitere: Får får får, nei får får ikke får. Får får lam.

Ekspeditrisen er fortsatt i villrede.

- Og hva er får? Får er det samme som sau, og til og med du vet vel hva en sau er?

FLERE INTERESSERTE

har stoppet opp. Jentungen ser seg rundt. Sannsynligvis etter et vennlig ansikt som kan fortelle henne hva sau egentlig er for noe, men hjelpen kommer fra uventet hold. Min ektemann legger seg ned på alle fire og begynner å breke.

- Sauer sier bææ, bææ!

Med bøyd nakke tusler hun tilbake til kjøttdisken, haler fram et marinert lammelår og holder det bedende opp foran min ektemann. Han på sin side vifter det vekk og forlanger å få snakke med butikksjefen.

Det viser seg

at butikksjefen allerede er på vei.

- Hva gjelder det? spør han og ser på min ektemann, som fortsatt ligger på alle fire. Jeg må innrømme at det ikke ser særlig bra ut.

- Det gjelder får i kål. Det gjelder bæ, bæ.

- Beklager, men vi er utsolgt for fårikålkjøtt.

- Og hvem har solgt det ut? Det kan i hvert fall ikke være henne, for hun vet ikke engang hva fårikål er. Hun tror at fårikålkjøtt er det samme som kalkunpølse. Dette mennesket, som du har ansatt til å jobbe i kjøttdisken, vet ikke hva fårikål er!

Min ektemann

peker rystet på den svenske ekspeditrisen, som har fått store, blanke tårer i øyekrokene.

- Kan vi ikke gå, hvisker jeg til min firbeinte make.

Så lenge de er utsolgt for fårikålkjøtt, ser jeg ikke noe poeng i å være her lenger.

- Nei, vi skal ikke gå.

- De har ikke fårikålkjøtt, vi går.

Min ektemann reiser seg, ser på butikksjefen og erklærer at han aldri, aldri kommer til å handle i denne butikken igjen.

- For å være helt ærlig passer det meg bra, svarer butikksjefen og legger armen trøstende rundt den mye yngre og nå gråtende ekspeditrisen.

DET ER BLITT

kveld. Vi sitter hjemme og spiser Pizza Grandiosa, en norsk nasjonalrett så god som noen. Guttungen er ikke fornøyd. Han vil ha det han kaller ordentlig middag.

- Egentlig skulle vi hatt fårikål, men de hadde ikke mer igjen i butikken, forklarer jeg.

- Hva er fårikål? undrer femåringen.

På det tidspunktet har min ektemann heldigvis forsvunnet inn på do med en bunke aviser.