Setesdal etter midnatt

Brått ble felene i Setesdal avbrutt av andre mollstemte handlinger. Idet læreren Alf Løining skyflet et titall russiske kvinner inn på en egen camp i dalen, fikk folk plutselig noe å strides om.

Moralistene har fått seg en sommerhobby, men moral er ikke mitt ærend her.

Hva er det som skjer med tilsynelatende sovende steder som plutselig får en mediedekket begivenhet inn i sin midte? Skipagurra i Finnmark er kommet på kartet. Setesdal vil også bli husket for annet enn folkemusikk. Bjugn? Tistedal på grunn av drapene. Ramnes? Hvem glemmer Brumunddal? Lierne har bjørner, sauer og ungkarer.

  • Steder uten gatenavn har noe mytisk over seg, myter vi har importert fra den amerikanske landsbygda og som delvis har vært belyst i halvsosiologiske bøker og reportasjer. Vi i byene snakker om de synlige ikonene, som Samvirkelag med ødelagte neonskilt, store biler som stjeler over halve veibanen, menn med importerte kvinner, rotløs ungdom som drikker hjemmebrent og ikke drømmer om annet enn å reise derfra. Stereotypene lever i hodene våre, og alle som har drevet med merkevarebygging vet at det skal uhyre lite til for å bryte ned en bra image. Det skal mange «Norge rundt»-reportasjer til for å stable den på beina igjen.
  • Forfatteren Jonny Halberg var for noen år siden ute og etterlyste en råere norsk litteratur, mer virkelighetsbeskrivende prosa, og jeg mistenker ham for å tenke på folk som Richard Ford, Cormac McCarthy, Larry Brown med flere. Når vi snakker om sjangeren «dirty realism», handler det nesten utelukkende om amerikanerne. Er den norske, brutale småstedsvirkeligheten for nær oss?
  • Når ekteskaps-campene og etterforskningene er avsluttet og pressen drar hjem, lever stedene videre. Noen glemmer, noen glemmer aldri. Brennemerkingen er kanskje ikke synlig heller, men den ligger der, inni folk. Bygdebøkene sier lite eller ingenting om de mørke skyene over slektstrærne. Hvem andre enn TV og aviser skal da skildre livet og livene?
  • I amerikanske filmer blir turistene møtt med en mur av taushet når de bestiller svart kaffe på den lokale tavernaen. I norske bygder er hele infrastrukturen og manges livsgrunnlag bygd rundt turismen. Så er det en del turisme vi ikke vil ha. Vi ønsker vel ikke å vite hva som skjer i Setesdal etter midnatt?