RENESSANSE: Interessen for Jules Verne er stor over hele kloden. I Norge blir hans beste bøker nyoversatt og utgitt i en forseggjort serie med originale omslag og illustrasjoner. Verne er verdens nest mest oversatte forfatter, etter Agatha Christie. Nå kommer gjennombruddsboka "Fem uker i ballong" (1863). Foto: Wikipedia
RENESSANSE: Interessen for Jules Verne er stor over hele kloden. I Norge blir hans beste bøker nyoversatt og utgitt i en forseggjort serie med originale omslag og illustrasjoner. Verne er verdens nest mest oversatte forfatter, etter Agatha Christie. Nå kommer gjennombruddsboka "Fem uker i ballong" (1863). Foto: WikipediaVis mer

Sett deg oppi kørja og la ballongen gå til værs

Nå kommer Jules Vernes gjennombruddsroman på norsk.

Kommentar

Den franske science fiction-pioneren Jules Verne (1828-1905) er en forfatter som stadig er mer påaktet både i hjemlandet Frankrike og andre steder i verden. Ikke minst i Norge, der Vidarforlaget fortsetter å legge nye verk til sin fabelaktige Verne-utgave. Nå kommer den femte boka i serien, som er prydet med de lekre 1800-talls omslagene og illustrasjoner fra originalutgavene. Denne gangen er turen kommet til «Fem uker i ballong» (1863), oversatt av Tom Lotherington.

Boka ble Vernes gjennombrudd hos publikum og det første verket i serien «ekstraordinære reiser». Verne beskrev merkelige turer både under vann og høyt oppe i lufta, med kjente kjøretøy og farkoster han diktet opp. Dette var de reisende romantikernes epoke, tida da nye kontinenter ble erobret. Franskmenn flest hadde ofte ikke vært lengre enn til nabokommunen og høyden besøkt Paris. Men oppdagere og erobrere la ut på dristige tokter.

Problemet var ofte å komme fram. Jules Verne, som på grunn av sin debutroman ofte blir forbundet med ballongferder (også hans kanskje beste roman, «Den mystiske øya», starter med en halsbrekkende flukt fra den amerikanske borgerkrigen via ballong), hadde ikke noen stor tro på ballongen som framkomstmiddel. Men han ville skrive en bok om Afrika, og skapte spenning ved å la sine hovedpesoner reise tvers over kontinentet i en ballong.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første luftballongen gikk til værs i Frankrike i 1783. Brødrene Montgolfier sendte av sted en sau, en and og en hane. Ballongen holdt seg i lufta i åtte minutter. Siden dro dristige mennesker av sted, men noe praktisk framkomstmiddel er ballongen ikke. Den lar seg ikke lett styre og er totalt underlagt vær og vind, noe Verne utnytter til fulle.
 
Verne selv var med på en 24 minutters ballongferd opp til 1200 meters høyde - ti år etter at han skrev sin roman. Hans skildring av ferden er gjengitt i Per Johan Moes utmerkede etterord. Flere steder på kloden kan turister i dag mot betaling sveve opp mot himmelen i øredøvende stillhet, eventuelt akkompagnert av sanger som «Sett deg oppi kørja og la ballongen gå» (norsk revyvise), «Up, up and Away» (5th Dimension) eller antikrigssangen «99 Luftballoons» med Nena.

Enhver med interesse for luftballonger anbefales Richard Holmes? defintive og fargerike historie om fenomenet, «Falling Upwards» (2013). Holmes registrerer at mange såkalte «baloonatics» har vært meget eksentriske og spesielle typer. Roen og lettheten i en ballong kan også virke forførende, slik Anne Holt skildrer den i kjærlighetsromanen «Mea Culpa» (1997). Som Julian Barnes sier det i sin fine, lille roman «Livets nivåer» (2013): «Ballongvirksomhet representerte frihet - dog en frihet underlagt vindens og værets krefter. Aeronauter visste ofte ikke om de var i bevegelse eller sto stille, om de steg eller sank.» Men som han påpeker: «Ballonger førte ingenting ondt med seg.»

Sett deg oppi kørja og la ballongen gå til værs
Lik Dagbladet Meninger på Facebook