Et lyspunkt finnes i striden om karikaturene. Den arabiske halvøy er stille. Tumultene har ikke spredd seg til Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Emiratene, Qatar, Bahrein eller Yemen. Dette er ikke en siviliasjonskonflikt mellom arabere og Vesten. Men striden vitner om en grunnleggende ulikhet i synet på trygghet, makt og autoritet.

«En mann i Danmark har sagt at Guds budbringer er fæl/stygg ( muzeen ) og tegnet ham som et dyr. Han har stukket av, og nå leter myndighetene etter ham.» Stedet er Oman i den arabiske Gulf, dagen er den 2. februar i år, en kvinne forteller. Dette er det første jeg hører om karikaturene på min reise i Arabia i år. Hun fortsetter: «Hvordan kan noen si at profeten Mohammed er muzeen (det motsatte av vakker og god og edel)? Vi snakker bare pent om Jesus og Abraham og Moses og Maria. Det må være vennskap mellom land og folk. Nå ødelegges vennskapet mellom Danmark og andre land. Man vil ikke kjøpe danske varer, ha danske arbeidere i landet.»En enfoldig sjel, denne kvinnen? Absolutt ikke. Hun arbeider med de fragmenter av historien hun har og setter dem inn i en, for henne, naturlig sammenheng. Danske myndigheter vil selvfølgelig ikke akseptere at én manns hån av Guds sendebud skal få ødelegge det gode forholdet mellom dansker og andre folk. De vil stille mannen til ansvar. Han har stukket av. De neste dagene snakker jeg med mange, høy og lav, lærd og analfabet, om tingenes tilstand. Det er blitt klinkende klart at danske myndigheter ikke er på let etter en mann på rømmen, men derimot forsvarer ham: « Hurriyya - frihet, de kaller dette frihet, når det de gjør er å skape problemer mellom folk,» sier Mariam.