I DEBATTEN OM KVALITET i skolen blir det lite fokusert på foreldrenes og elevenes ansvar for å skape en god skole. Vi har læreplaner som uttrykker plikter og forventninger. Men ytterst få konsekvenser som plasserer ansvaret når disse forsømmes.

Ellers i samfunnet er lover, regler, retningslinjer, plikter og forventninger knyttet opp mot konsekvenser. I skolen er det annerledes. Her kan både foreldre og elever bryte regler og forventninger og i tillegg være respektløse overfor skolens ansatte, uten at det får tydelige konsekvenser.

LA MEG FÅ NEVNE noen typiske eksempler fra min skolehverdag:

• Foreldre som ikke sørger for at eleven kommer på skolen.
• Foreldre som ikke sørger for at eleven har med seg matpakke eller pennal og bøker.
• Foreldre som ikke sørger for at elevene gjør lekser.
• Foreldre som ikke møter til konferansetime.
• Foreldre som ikke kommer på foreldremøter.
• Foreldre som skjeller ut læreren fordi de er uenig i skolens måte å takle en situasjon på.
• Foreldre som tar ut mer ferie enn det skolens regelverk tillater.
• Elever som sjikanerer lærere på det groveste.
• Elever som kommer for sent til undervisningen.
• Elever som går ut av timen fordi de ikke får viljen sin.
• Elever som kaster inventaret omkring seg fordi de ikke får viljen sin.
• Elever som ikke gjør lekser.
• Elever som forstyrrer undervisningen.
• Elever som plager andre elever.

  SKOLEN INNKALLER til foreldremøte, men halvparten av foreldrene møter ikke opp. Tidligere i debatten har jeg registrert at noen mener at lærerne må bli flinkere til å få foreldrene til å møte. Jeg vet at mange skoler har gjort mye for å få til nettopp det. De har ringerunder før foreldremøtene. Og kombinerer gjerne alvorlige møter med hyggelige arrangement for å lokke foreldrene til å komme. Og da kommer bare 60 prosent. De foreldrene som vi virkelig ønsket skulle komme, kommer ikke.