Hvem er ekte, og hvem poserer? Det er et sentralt spørsmål i dramaserien «Pose», som får premiere på HBO Nordic på mandag. Den tar for seg LHBT-miljøet i New York på 80-tallet, og er promotert som en serie med rekordstort antall transseksuelle og homofile skuespillere. Den feirer mangfold og friheten til å være seg selv, men viser også at friheten har sin pris.

En av hovedpersonene er transkvinnen Blanca (MJ Rodriguez). I starten av serien bestemmer hun seg for å forlate det trygge redet i «House of Abundance», for å starte sitt eget hus i ballroom-miljøet: En LHBT-subkultur dominert av afro- og latinamerikanere, der «husene» fungerer som selvvalgte familier. En eldre «mamma» eller «pappa» gir husly og moralsk støtte til yngre mennesker i miljøet, hvorav mange har blitt utstøtt av sine biologiske foreldre. Hver uke møtes de ulike husene til «ball», klubbkvelder der de konkurrerer i drag og posering.

Å være seg selv

Ballene er som et konsentrat av det mest ekstravagante ved 80-tallet. En glitrende fargefest, med andre ord! Sett utenfra handler det om pynt, fjas og staffasje. Men det er bare halve historien, og det er her «ekte» kommer inn. Det er et ord som stadig gjentas fra scenen, som det ultimate målet for deltakerne. Men her står ikke ekte i motsetning til det å pynte på kroppen. Silikonfylte pupper og rumper kan få toppscore, men sokker i bh-en får det ikke. Dobbeltmoralsk? Ikke nødvendigvis.