Trusler mot NRK-ansatte

- Setter fyr på folk

Flere NRK-profiler forteller nå om hvilke saker som skaper et ubehagelig engasjement fra publikum.

GRUET SEG: Tidligere nyhetsanker, og nå journalist i Sportsdivisjonen i NRK, Fredrik Solbu Jullumstrø, forteller at det er flere saksfelt som skaper kraftige reaksjoner fra NRKs publikum. Foto: Torstein Bøe / NRK
GRUET SEG: Tidligere nyhetsanker, og nå journalist i Sportsdivisjonen i NRK, Fredrik Solbu Jullumstrø, forteller at det er flere saksfelt som skaper kraftige reaksjoner fra NRKs publikum. Foto: Torstein Bøe / NRK Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Dagbladet har den siste tida skrevet flere saker om vold, trusler og trakassering mot NRK-ansatte.

Tirsdag forrige uke fortalte NRK-journalist Jøte Toftaker at han både har opplevd drapstrussel på jobb, og blitt fysisk utsatt for vold.

Dagbladet stilte følgende spørsmål til NRK i forrige uke:

«Hvor mange trusler, eller andre ubehagelige opplevelser rettet mot deres ansatte har blitt politianmeldt de siste fem åra?»

NRK svarer at totalt 20 forhold har blitt anmeldt fra hele 2018 og fram til 19. august. 13 av disse dreier seg om trusler. De aller fleste forholdene NRK har anmeldt har blitt henlagt. Bare et fåtall har endt med domfellelse.

- Veldig dumt

I juni kom resultatene fra internundersøkelsen til statskanalen. Den har kartlagt omfanget av vold, trusler, trakassering og uønsket oppmerksomhet deres ansatte har opplevd.

Resultatene var dramatiske. Elleve prosent av NRKs ansatte hadde opplevd dette. For nyhetsdivisjonen var tallet betydelig høyere - 32 prosent. Flertallet oppga at de oftest blir rammet av trakassering/sjikane.

Dagbladet har siden juni kontaktet over 40 ansatte i statskanalen for å undersøke om de har hatt ubehagelige opplevelser i jobbsammenheng. Flere forteller at de har opplevd å få noen ubehagelige meldinger fra publikum, men de mener andre har hatt verre opplevelser enn dem. De ønsker derfor ikke å uttale seg. Flere har ikke svart.

- Sterke meninger

Programleder i Dagsnytt 18, Espen Aas, sier at han som programleder får mange tilbakemeldinger fra publikum, enten direkte eller via sosiale medier.

- Mange er veldig engasjerte og har derfor veldig sterke meninger om jobben vi gjør i studio. Det er påstander om slagside, egne meninger og så videre, sier Aas til Dagbladet.

Han forteller imidlertid at det er sjelden eller aldri at han opplever folk som truende, til tross for drøy ordbruk.

- Det er blitt en del av jobben, uten at jeg nødvendigvis setter pris på å bli kalt verken landssviker, kommunist, kvinnehater, jødehater, høyremann, sosialist eller hva det nå måtte være, sier Aas.

STERKE MENINGER: Programleder i Dagsnytt 18, Espen Aas forteller at flere har sterke meninger om jobben han gjør. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK
STERKE MENINGER: Programleder i Dagsnytt 18, Espen Aas forteller at flere har sterke meninger om jobben han gjør. Foto: Julia Marie Naglestad / NRK Vis mer

- Krysser grensen gang på gang

Anders Tvegård har vært USA-korrespondent for NRK i en årrekke.

- Jeg tåler tilbakemeldinger, og mener det er viktig å ha kontakt med publikum. Samtidig setter jeg svar og kommunikasjon på hold om det blir for useriøst. Jeg bruker heller tida da på andre saker, sier Tvegård til Dagbladet.

Han forteller også at flere kommer med personangrep på sosiale medier.

- Jeg er aktiv bruker og er vant med tilbakemeldinger, men hva enkelte tillater seg å sende ut offentlig, overrasker. Det kan skyldes pandemien, at folk har vært innestengt for lenge, men det kan også skyldes roboter, aktivistgrupper og mangel på folkeskikk eller nettetikette.

Selv har han også fått flere tilbakemeldinger. Han forteller imidlertid at han ikke ønsker å stå fram som noe offer i saken. Han påpeker også at folk reagerer ulikt på personhets.

- Jeg har fått et par brev der jeg bes dra dit pepper'n gror og gjerne med en beskjed om at de vet hvor jeg bor. Det vitner om research, om ikke annet, siden mine opplysninger er offentlige, pluss at de har brukt nesten 20 kroner på å få sendt budskapet, sier Tvegård.

Tvegård bruker spesielt Twitter som et arbeidsverktøy, og svarer ofte de som skriver til han.

- Men det er dem som krysser en grense gang på gang. Dialogen stanser av seg selv når målet ligger nærmere harselas enn ønsket om å høre hva slags vurderinger som ligger bak, sier Tvegård.

OVERRASKET: NRK-profil Anders Tvegård er overrasket over hvilke tilbakemeldinger som kommer fra publikum på sosiale medier. Foto: Ole Kaland / NRK
OVERRASKET: NRK-profil Anders Tvegård er overrasket over hvilke tilbakemeldinger som kommer fra publikum på sosiale medier. Foto: Ole Kaland / NRK Vis mer

Plinget i mange timer

Etter mange år som NRK-korrespondent i USA har han tatt med seg flere erfaringer derfra.

- Der er offentlig utskjelling, eller det å ha sterke meninger om folk, nesten forventet, sier Tvegård.

Blant NRKs lesere er det også noen saker som skaper ekstremt stort engasjement.

- Nesten hver gang vi snakker om Trump, Ukraina, Midtøsten (inkludert Syria) eller Brexit, så kunne det ha plinget i telefonen i mange timer, dersom jeg hadde hatt varslinger aktivert, forteller Tvegård.

DIREKTE: Under en direktesending på NRK dukket plutselig en uventet gjest opp. Video: NRK / Dagbladet TV Vis mer

- Kommentarfeltet blir stygt

Journalist i Sportsdivisjonen i NRK, Fredrik Solbu Jullumstrø, jobbet som moderator i NRKs kommentarfelt på sosiale medier fra 2018 til 2021. Da merket han ekstra godt hvordan debattklimaet var på sosiale medier.

- Greta Thunberg, Trump og innvandring er det som setter mest fyr på folk. Da blir kommentarfeltet stygt. Som SoMe-moderator gruet man seg litt til å jobbe med de sakene, sier Jullumstrø til Dagbladet.

Jullumstrø sier videre at antallet kommentarer på sosiale medier fikk en markant økning i løpet av åra hans i NRK.

- Da forsto man først hvor engasjert folk er i de forskjellige sakene. Da skjønner man at folk kanskje burde tenkt seg om en ekstra gang før de setter seg foran maskinen og skriver innlegg under fullt navn, sier Jullumstrø, og fortsetter:

- Det er fint at folk ytrer seg, men man snakker annerledes på nettet enn i virkeligheten, sier Jullumstrø.

Dette gjør NRK

Redaktør i NRKs Nyhetsdivisjon, Knut Magnus Berge, sier at NRK gjør flere grep for å skåne medarbeiderne sine mot ubehagelige opplevelser fra publikum.

- Det hender at vi setter flere journalister til å fronte saker som vi vet er kontroversielle, slik at enkeltjournalister ikke blir stående alene som avsendere, sier Berge til Dagbladet.

Berge sier videre at trusler mot NRK-ansatte også er tema ved ansettelser, slik at ansatte skal være klar over at de kan bli utsatt for ubehagelige opplevelser fra publikum.

Statskanalen har også flere tiltak for å forhindre vold.

- Vi tilbyr sikkerhetskurs for våre journalister, der et av elementene er konfliktdempende kommunikasjon. For de journalistene som utfører høyrisikooppdrag, for eksempel i krig og konflikt, er det obligatorisk med et utvidet sikkerhetskurs, sier Berge.

- Ser dere noen endring i innholdet i tilbakemeldingene deres medarbeidere får fra publikum?

- De interne undersøkelsene vi har gjort gir ikke grunnlag for å si noe konkret om det. Men inntrykket er at tilbakemeldingene blir stadig krassere, sier Berge.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer