DEBATT

Forskningsrådet

Setter retning for norsk forskning

Grunnleggende forskning og innovasjon jobber ikke imot hverandre. Tvert imot. Og det kan vi i Norge utnytte gjennom ett samlet forskningsråd.

IKKE SOM EU: Å fremme grunnleggende forskning er en av våre kjerneoppgaver, men Forskningsrådet har også flere oppgaver. Det gjør oss svært forskjellige fra EU sitt forskningsråd, som Dagbladet sammenlikner med, skriver John-Arne Rttingen i Forskningsrådet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
IKKE SOM EU: Å fremme grunnleggende forskning er en av våre kjerneoppgaver, men Forskningsrådet har også flere oppgaver. Det gjør oss svært forskjellige fra EU sitt forskningsråd, som Dagbladet sammenlikner med, skriver John-Arne Rttingen i Forskningsrådet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Forskningsrådet har nasjonalt ansvar for finansiering av hele bredden av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon.

Vår nye strategi har akkurat vært på høring, og sluttføres i disse dager. Den setter tre hovedmål fram til 2024: Bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon, og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. De tre hovedmålene speiler i stor grad hovedmålene i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 og staker ut kursen for hvordan Forskningsrådet skal oppnå Norges mål for forskning og innovasjon.

Dagbladets redaktører har lest høringsutkastet og hevder i sin lederartikkel 23.4. at vi ikke ivaretar hensynet til den frie og uavhengige forskningen. Det fortjener et svar.

Først til fakta: Våre bevilgninger til forskerprosjekter etter åpen konkurranse om banebrytende forskning, har aldri vært større enn i 2019, med totalt 3,3 milliarder kroner. Vi skulle gjerne sett at denne potten var enda større, og våre budsjettråd til regjeringen har gjennomgående vektlagt behovet for økte midler til den banebrytende, og oftest grunnleggende, forskningen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer