Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Setter språk på krigen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For tida henger Kjartan Slettemarks Vietnam-bilde og «Tre blad frå imperialismens dagbok» av Per Kleiva i Museet for samtidskunst. Disse sentrale arbeidene fra midten av 60-tallet og inngangen til 70-tallet inngår i sommerens oversikt på den samfunnskritiske kunsten i samlingen, og gir også innblikk i ei tid da billedkunstnere over en hel verden engasjerte seg entydig mot den globale supermakten USAs skitne krig.

  • Kleiva og Slettemark sto innbyrdes forskjellig - men i felles oppbrudd fra en eksklusiv modernisme - for en billedkunst som med visuelt uvante midler overskred eksisterende estetiske grenser. Slik synliggjorde de nye forestillinger om krigens karakter - som siden ble sittende i en kollektiv erindring og seinere gikk til kunsthistorien. I dag, når avisene etterlyser forfatternes engasjement og tekster om Kosovo-krigen som «kan gå noen ord lenger» enn medienes verbalt flyktige strøm, spør man seg om det fins tilsvarende tendenser i billedkunsten. Særlig fordi et av de sterkeste kunstneriske vitnesbyrdene om bestialitetens Balkan kom fra eksilserbiske Marina Abramovich på Veneziabiennalen for to år siden.
  • Engasjementet her hjemsme har ikke bare kunsthistorisk adresse på Bankplassen, og det kan man se i Oslo bak et halvt tildekket vindu i Kunstnerforbundet. Kåre Groven setter ingen ord på sin installasjon, og synet av et metallstillas med store gipsegg tett stablet i to etasjer kan gjøre en målløs. Særlig når disse klassiske symboler på nytt liv - i en babys størrelse og plassert som på KZ-leirenes overfylte brisker - suppleres med dødstegn fra former lik avkuttete lemmer, hudtynne plastremser og hvite skinnflak. Fram mot det overfylte stillaset står et tog av metallisk grå trillebårer med flere egg, og man minnes fjernsynsbildene av de utslitte gamle som ble fordrevet over grensen fra Kosovo med samme rullende redskap.
  • Eggene er like ordløst uttrykksfulle i Helen Eriksens installasjon «No. 13» på Akademiets avgangsutstilling i Stenersenmuseet, hvor flere hundre av dem ligger på gulvet og kranser et midtfelt av utbrente eggeskall. Denne skjøre sirkelen samler seg til et sterkt bilde på et sivilt bombemål. Over eggene henger svidde madonnafigurer fra gylne heliumsballonger - og brennemerker politikernes taushet om krigskirurgiens serbiske slaktofre.