Seven

For seine til synthpopfesten.

CD: Seven står på perrongen og ser på at toget forsvinner i det fjerne. Igjen. Sist, på det singlesterke 2001-albumet «At The Sixes and Sevens», gjorde det ikke så mye. Sevens røffe åttesporsvariant av langt mer påkostede og glansede Briskeby var forfriskende nok.

Siden den gang har Surferosa kuppet den synthorienterte kraftpopen som Seven bekjenner seg til, bare med sterkere visuelle virkemidler og enda bedre låter. I Sverige har Melody Club og The Sounds blitt popstjerner med nesten identisk formel.

«French Kiss» er solid åttesporshåndverk igjen, men mangler bitende og sensuelle hits som debutens «Bite» og «Hush». «Party Party» har anslaget, men ikke refrenget. «Alligator» har refrenget, men ikke noe annet. EP-forsmaken «Thieves Like Us» høres stadig ut som Echobelly anno 1994. Det går flere tog, men neste gang må Seven møte opp tidligere.