Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse: The Great på HBO Nordic

Sex, drap og likskjending. Huzzah!

Nekrofili og barnedrap blir forviklingskomedie i en ny satirisk serie om Katarina den store.

DISNEYPRINSESSE: Elle Fanning spiller Katarina den store i en ny humorserie om den russiske keiserinnen. Her starter hun som en romantisk disneyprinsesse, som får kultursjokk i møte med det røffe russiske hoffet. Se traileren Vis mer

Monty Python-gjengen visste det, «Vikingane» viser det, og det samme gjorde den kritikerroste britiske filmen «The Favourite» om dronning Anne av England: Kostymedrama er som skapt for komedie. Særlig når det handler om øvre klasseskikt. Alle de tåpelige gevantene, absurde ritualene og fritidssyslene - det er til å gapskratte av, er det ikke?

The Great

4 1 6

Humordrama

16. mai 2020
Kanal:

HBO Nordic

«Ekstravagante sexscener, drap og likskjendinger. Huzzah!»
Se alle anmeldelser

Legg til en haug med ekstravagante sexscener, drap og likskjendinger som nesten stiller «Game of Thrones» i skyggen, og du har en komiserie á la HBO. Som de ville sagt i «The Great»: Huzzah!

Her har Tony McNamara, manusforfatteren bak «The Favourite», gått løs på Katarina den Store: Den tyske prinsessen som giftet seg med en russisk keiser, fikk ham avsatt ved statskupp etter kort tid, for så å bli Russlands lengstsittende kvinnelige enehersker, inntil hun døde i 1796.

Bæsj, spy og nekrofili

Historien hennes er som skapt for en tv-serie, og vi har fått flere. Senest HBO-miniserien «Catherine the Great», med selveste Helen Mirren som den aldrende keiserinnen. De to HBO-seriene kan forveksles, men bør det helst ikke. Den nyeste serien - den med det korteste navnet - er av et helt annet og mindre ærbødig kaliber enn den forrige. Den er full av besk satire og tørrvittige dialoger, der shakespearianske utlegninger blandes med hyppig bruk av moderne kraftuttrykk. Mye av komikken ligger i alle de tåpelige tingene maktmenneskene bruker tid på, mens menige russere dør som fluer rundt dem. For eksempel i den dustete krigen keiser Peter fører mot Sverige, bare fordi «pappa vant mot svenskene, og jeg har lyst til å gjøre det samme».

I en av seriens ekleste scener får hans middagsgjester servert avkappede svenske hoder på fat, med beskjed om å pirke ut øynene på dem for moro skyld. I en annen scene har keiseren sex, spyr og bæsjer på seg samtidig. I en tredje brukes barnedrap som ledd i forviklingskomedie, i en fjerde nekrofili.

Det er morsommere enn det høres ut, iallfall til å begynne med. Elle Fanning overbeviser i sin aller første komedierolle, som en purung versjon av keiserinnent. Både hun og ektemannen Peter (Nicholas Hoult) vil gjerne «make Russia great» - en overtydelig referanse til en viss moderne stormaktsleder. Slike nikk er det en del av her, for akkurat som «Vikingane», er «The Great» en serie som leker med forventningene til historisk drama, og ikke minst med historiske fakta. Kostymer og kulisser er vakre og overdådige - som forventet av et kostymedrama fra vinterpalasset. Men hendelsene er det ikke.

Bare delvis sant

I serien er Katarina en romantisk disneyprinsesse som får kultursjokk i møte med det røffe russiske hoffet. Hennes ektemann en selvopptatt partyprins, overbevist om at absolutt alle elsker ham, både hans sans for fest og moro, og for hans «big cock», som sjelden ligger rolig i buksa. Han er like brutal som han er naiv, eksemplifisert i en scene der han kaller sammen hele hoffet og ber dem lufte sine frustrasjoner, mens henrettede tjenere dingler fra taket bak ham.

I virkeligheten var Peter III like tysk som sin kone, og snakket langt dårligere russisk enn henne. Ekteskapet var arrangert av hans tante, daværende keiserinne Elizabeth, og de måtte vente med å overta tronen til hun døde, mange år senere. I serien er Elizabeth omgjort til en smågal dame ved hoffet, som bruker tida si på tantrisk sex og sommerfugl-dressur.

Dette må med andre ord ikke tas spesielt alvorlig. Men det er morsomt og frekt, særlig i de første episodene. Etter en stund begynner komikken å gå litt på tomgang, og som seer blir du sittende og lure på når det virkelig skal begynne å ta av. Det skyldes delvis at hovedpersonen er den eneste som får lov til å utvikle seg. Alle de andre er bare morsomme karikaturer, og etter en stund er det begrenset hvor mye de klarer å overraske oss. Det er ikke mange ideer som holder til ti timelange tv-episoder. Akkurat denne hadde nok gjort seg bedre som halvannen times spillefilm.

  • Anmeldelsen er basert på de seks første episodene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!