Musikkanmeldelse: Tove Lo - «Blue Lips»

Sex, drugs & eksemplarisk svenskepop

Tredjealbumet til Tove Lo er et hedonistisk studie i søta brors pop-ekspertise.

Foto: Universal Music
Foto: Universal Music Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: I likhet med fjorårets pirrende, men ikke fullstendig klimatiserende «Lady Wood», bruker «Blue Lips» kun et lite minutt på oppvarmende forspill før Tove Lo går rett til poenget med dansegulvperlene «disco tits» og «shedontknowbutsheknows».

Å sparke i gang gildet med to av årets beste låter kan fort være risikabelt, men denne gangen har den svenske popstjernen heldigvis bygget opp en utholdenhet som tilfredsstiller over atskillig lenger tid.

Preget av sangerens tilbakevendende favorittemner – sex og narkotika – er «Blue Lips» et hedonistisk og dramatisk stykke arbeid som igjen domineres av samarbeidet med Jakob Jerlström og Ludvig Söderberg i The Struts.

Produsentduoen står blant annet bak nevnte pangstart, før Malmø-kollegaen Ali Payami tar over stafettpinnen med «dont ask dont tell». En vakker låt med de kanskje mest beroligende ordene man kan si i et nytt forhold («Already know you're fucked up / And it's cool with me»), før Tove blir ærlig om forholdet til sine kvinnelige groupies på «bitches» («Bitches, I don't trust 'em, but they give me what I want for the night / Bitches, I don't trust 'em, but I tell 'em and they do what I like»).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer