SPOLEBÅND OG GLASSCOLA: Det blir rekvisittfest når Martin Scorsese, Mick Jagger og Terence Winter ruller i gang musikkdramaet «Vinyl» på HBO neste år. Bobby Cannavale spiller hovedrollen som plateselskapsdirektør Richie Finestra i New York sent på 1970-tallet. Foto: HBO
SPOLEBÅND OG GLASSCOLA: Det blir rekvisittfest når Martin Scorsese, Mick Jagger og Terence Winter ruller i gang musikkdramaet «Vinyl» på HBO neste år. Bobby Cannavale spiller hovedrollen som plateselskapsdirektør Richie Finestra i New York sent på 1970-tallet. Foto: HBOVis mer

Sex, drugs og rokkenråll

Blir Martin Scorseses og Mick Jaggers «Vinyl» en «Mad Men» om musikkbransjen?

Den dekadente og meget dynamiske amerikanske musikkindustrien på 1970-tallet er the stuff of legends, et faktum som forløpig har vært relativt lite utnyttet i tv-dramatisk sammenheng. 

Dette akter HBO, Martin Scorsese, Mick Jagger og showrunner Terence Winter («Boardwalk Empire») å utnytte med «Vinyl» - en kommende tv-serie om livet bak kulissene i musikkbransjen i New York. 

Serien har vært under utvikling siden 2010, ifølge A.V. Club. Herrene bak har, fornuftig nok, ikke latt seg friste til å lage en serie om eksessene i det vi i dag tenker på som «classic rock»-epoken fra første halvdel av 1970-tallet. I stedet skal serien fokusere på slutten av tiåret, da det musikalske etablissementet ble utfordret og revitalisert av den amerikanske punkrevolusjonen som startet i New York med band som New York Dolls og The Ramones. 

Mot slutten av fellesferien slapp HBO en kort teaser for serien (se den i videovinduet oppe til høyre). Den forteller ikke all verden om hva vi har i vente, utover at energinivået blir høyt, at det blir mye musikk (duh!), og at det snortes rikelig kokain.

Seriens hovedperson er Richie Finestra, grunnlegger og direktør i det fiktive American Century Records. Richie er en hustler som prøver å henge med i svingene mens bransjen og byen endres i rasende fart. Han spilles av Bobby Cannavale, til nå mest kjent for rollen som Gyp Rosetti i «Boardwalk Empire» og markante birolleprestasjoner i filmer som Jon Favreaus «Chef» og Paul Feigs «Spy».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Richies kone Devon spilles av Olivia Wilde («Her», «Drinking Buddies», «Rush»), mens rollen som Zak Yankovich, markedssjef i Finestras plateselskap, spilles av Ray Romano. Man har også børstet støv av Andrew Dice Clay, for rollen som en kokainavhengig radiomogul. Mick Jaggers sønn James spiller også en rolle, som Kip Stevens, vokalist i et band ikke helt ulikt The Rolling Stones. 

Martin Scoresese har som kjent syslet med musikkfilm en rekke ganger tidligere, fra den briljante The Band-konsertfilmen «The Last Waltz» og Bob Dylan-dokumentaren «No Direction Home» via kortfilmen som lanserte Michael Jacksons «Bad» og en episode av dokumentarserien «The Blues» til George Harrison-dokumentaren «Living In The Material World». Scorsese og Jagger kjenner hverandre også godt fra tidligere, blant annet etter samarbeidet om den Scorcese-regisserte Stones-konsertfilmen «Shine a Light».

Jeg vil anta at Scorsese, Jagger og Winter har lest seg opp på musikkjournalistisk inspirasjonsmateriale, fra hardtslående bransjeskildringer som Fredric Dannens referanseverk «Hit Men: Power Brokers and Fast Money Inside the Music Business» og den legendarisk utagerende CBS-mogulen Walter Yetnikoffs selvbiografi «Howling at the Moon» til rocklitterære tidsbilder fra 1970-tallets New York som Legs McNeils «Please Kill Me: The Uncensored Oral History of Punk» og Patti Smiths «Just Kids». 

Det blir interessant å se hvor i dette terrenget «Vinyl» legger seg: Klisjétunge framstillinger av kokainsnorting og sexorgier backstage og på direktørkontorene, eller mer nyanserte skldringer av tida, byen, klubbene og miljøet som skapte musikken og menneskeskjebnene? Det går saktens an å håpe på litt av begge deler.

Men vi må snakke om tittelen på serien. Man kunne vel knapt funnet på noe mer vassent enn «Vinyl»?

Jo da, det var unektelig vinylplater som var det fysiske produktet på 1970-tallet, men man brukte vel ikke begrepet på den tida? Arrestér meg om jeg tar feil, men jeg mener det først kom i bruk atskillig senere, etter at cd-plata dukket opp, og det ble nødvendig å differensiere mellom de ulike plateformatene. Før dette het det da så vidt jeg husker bare «plater»? Men skitt, vinylen er jo som kjent «tilbake» og i vinden. La oss håpe det historiske presisjonsnivået ellers er høyere i serien. 

Oppdatert: En leser med vett til å slå opp i en etymologisk ordbok på nett påpeker at «vinyl» overtok for «wax» som slanguttrykk for plater fra ca. 1976. Men gjorde det egentlig det, på folkemunne? Jeg er fortsatt ikke overbevist.