UROVEKKENDE: I selvrapporteringsstudier bekrefter mange av dem som har brukt bilder og filmer med seksualiserte framstillinger av barn, at de også har begått overgrep mot barn. Hvorfor skulle det være annerledes for personer som velger å bestille svært livaktige dukker som forestiller småbarn, med penetrasjonshull oralt, analt og vaginalt?, spørkronikkforfatterne. Foto: Tollvesenet / NTB scanpix
UROVEKKENDE: I selvrapporteringsstudier bekrefter mange av dem som har brukt bilder og filmer med seksualiserte framstillinger av barn, at de også har begått overgrep mot barn. Hvorfor skulle det være annerledes for personer som velger å bestille svært livaktige dukker som forestiller småbarn, med penetrasjonshull oralt, analt og vaginalt?, spørkronikkforfatterne. Foto: Tollvesenet / NTB scanpixVis mer

Debatt: Sexdukker

Sex-dukker kan øke risiko for overgrep

Jo mer naturtro dukken og simuleringen av overgrepet er, jo større er risikoen for at man opphisses seksuelt og begår reelle overgrep når man er sammen med virkelige barn.

Meninger
KRIPOS: John-Filip Lundhaug Strandmoen,
psykolog og politiførstebetjent, Voldtektsseksjonen.
KRIPOS: John-Filip Lundhaug Strandmoen,
psykolog og politiførstebetjent, Voldtektsseksjonen.
Vis mer

«Det er ingen verdens ting som peker mot at det er en sammenheng mellom dukker og overgrep mot barn», skal psykologspesialist Pål Grøndahl ha uttalt – angivelig på faglig grunnlag – til Dagbladet 3. mars. Uttalelsen er gitt i forbindelse med Tollvesenets beslag av dukker som forestiller småbarn.

PSYKOLOGSPESIALIST: Øyvind Sandsether, leder av psykiatrisk fengselsteam, avdeling spesialpsykiatri, Akershus universitetssykehus HF.
PSYKOLOGSPESIALIST: Øyvind Sandsether, leder av psykiatrisk fengselsteam, avdeling spesialpsykiatri, 
Akershus universitetssykehus HF.
Vis mer

Dukkene er tilpasset simulering av seksuell omgang. Grøndahl skal videre ha uttalt at «[j]eg har ikke funnet noe forskning som trekker noen sammenheng fra sexdukker videre til overgrep mot barn. Derimot vil jeg tro at sexdukker kan forhindre overgrep mot barn».

Vår kjennskap til relevant forskning tilsier imidlertid det stikk motsatte. Bruk av overgrepsmateriale indikerer seksuell interesse for barn. I selvrapporteringsstudier bekrefter mange av dem som har brukt bilder og filmer med seksualiserte framstillinger av barn, at de også har begått overgrep mot barn.

Med andre ord begår mange personer som har enkel tilgang til overgrepsmateriale også seksuelle overgrep. Hvorfor skulle det være annerledes for personer som velger å bestille svært livaktige dukker som forestiller småbarn, med penetrasjonshull oralt, analt og vaginalt? Etter vår vurdering er det god grunn til å anta at det er en sammenheng mellom bruk av slike dukker og risiko for overgrep mot barn.

I denne konkrete saken er det allerede gjort beslag av overgrepsmateriale hos en av dem som hadde bestilt en dukke. Noen av dem som hadde mottatt dukke, var også tidligere domfelt for seksuallovbrudd. Dette understøtter vår antakelse om at det er en sammenheng mellom bruk av slike dukker og risiko for overgrep.

Grøndahls antakelse om at dukkene kan forhindre overgrep, synes å bygge på en variant av katarsis-hypotesen. Hypotesen innebærer i dette tilfellet at den tilfredsstillelsen personen får gjennom simulering av overgrep på dukker, gir en form for «renselse» som eliminerer behovet for å begå faktiske overgrep.

Katarsis-hypotesen er imidlertid tilbakevist på andre, relaterte områder: Voldspornografi har en negativ effekt på seksuelt aggressiv atferd. Voldelige dataspill reduserer ikke voldsrisikoen hos gutter med aggresjonsproblemer. Avreagering med boksepute fungerer mot sin hensikt for mennesker med sinneproblemer. Når katarsis-prinsippet er tilbakevist i andre, relaterte sammenhenger, hvorfor skulle det da fungere for personer som føler seg seksuelt tiltrukket av barn?

Klassisk og operant betinging er to andre, svært veldokumenterte prinsipper fra læringspsykologien som er mer relevant å vektlegge når skadepotensialet ved slike dukker skal vurderes. Klassisk betinging innebærer i dette tilfellet at hvis man kobler barneliknende dukker med seksuell tilfredsstillelse, så øker sjansen for at man reagerer ubevisst med seksuell opphisselse neste gang man ser en slik dukke.

Hos personer med seksuell interesse for barn, bidrar klassisk betinging til å forsterke og vedlikeholde tendensen til usunn opphisselse.

Operant betinging innebærer økt sannsynlighet for at man gjentar handlinger som tidligere har ført til et ønsket resultat. Det betyr at en person som har fått seksuell tilfredsstillelse ved å benytte barneliknende dukker før, vil ha økt sannsynlighet for å gjenta denne handlingen. Jo oftere handlingen gjentas med ønsket resultat, desto større sannsynlighet for at den vil gjentas i framtida.

Klassisk og operant betinging generaliseres lett til liknende objekter eller situasjoner. Det betyr at jo mer naturtro dukken og simuleringen av overgrepet er, desto større er risikoen både for at man i økende grad opphisses seksuelt, og for at man begår reelle overgrep, når man er sammen med virkelige barn. Det er svært vanskelig å avlære reaksjoner eller handlinger som allerede er koblet til seksuell tilfredsstillelse.

Den eneste måten vi kan tenke oss at dukkene kan ha en forebyggende funksjon på, er dersom de kobles til et aversivt stimuli. Det vil si at dersom bruken av dukken ikke fører til seksuell tilfredsstillelse, men bare kobles til en ubehagelig konsekvens, så vil tendensene til seksuell opphisselse og gjentakelse av handlingene avta.

I artikkelen hevder Grøndahl at hvis de som har bestilt dukkene er utstyrt med det minste moralske kompass, så vil de ikke begå overgrep. Han uttaler seg her som om personer som har begått seksuelle overgrep, i utgangspunktet er uten moral og evne til empati. Det er ikke alltid tilfelle. For mange er det snarere slik at de over tid har bygget opp kognitive forvrengninger og holdninger som rettferdiggjør seksuell omgang med barn. Trolig gjør det dem i stand til å sette det moralske kompasset og empatien til side i overgrepssituasjonen.

Flytting av grenser med stadig grovere overgrepsmateriale, bagatellisering av overgrep og overgrepsmateriale i lukkede diskusjonsfora, og en økende besettelse desto mer man eksponeres og stimuleres, er typisk for mange av de historiene vi blir kjent med gjennom vårt arbeid. Simulering av overgrep ved bruk av dukker, vil sannsynligvis tilskynde en slik prosess.

Vi finner ingen holdepunkter, verken i forskning eller gjennom erfaringene fra vårt arbeid, for å anta at de beslaglagte dukkene kan ha noen forebyggende effekt mot seksuelle overgrep. Tvert imot gir forskningen på beslektede fenomener klare indikasjoner på at dukkene kan forsterke overgrepsrisikoen. Vi er derfor svært betenkt over at Grøndahl legger faglig tyngde bak uttalelser om det motsatte i mediene.

Vi håper at verken personer som opplever en seksuell dragning mot barn, eller personer som allerede har begått overgrep men vil forebygge risikoen for nye, tar hans anbefalinger til følge. Tilgjengelig forskning tilsier at jo mindre befatning man har med materiale som kan virke opphissende eller stimulerende på den usunne seksuelle tiltrekningen, desto svakere vil tendensen være til å handle på den.

Konsekvensene av at barn utsettes for seksuelle overgrep kan være så alvorlige at vi ikke har råd til å ta sjanser som innebærer at flere kan bli utsatt.