Sex for feiginger?

- Det er nok kommet for å bli, sa skuespilleren Groucho Marx en gang han ble bedt om å uttale seg om fenomenet sex. Det samme kan man si om sex-debatten. Den blir vi ikke kvitt så lett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Diskusjonen omkring Cinematek-programmet «Sex på kino» gjenspeiler et hangup i norsk debatt. Alt annet enn film blir plutselig diskutert: Lovparagrafer og sensur, hva som er verst/best av vold og sex, om kvinner blir diskriminert og utnyttet (mennene kan bare ha det så godt), og til sjuende og sist blir det hele naturligvis politianmeldt. Det er som et deja vu fra etterkrigstidas middelalder; det sensurlystne, viktorianske, crazykomiske 60-tallet.

  • 60-tallet? sier du forskrekket. Var ikke det frigjøringens tiår? Da pornobølgen feide over landet og hippiene gikk med åpen buksesmekk døgnet rundt? Joda, men vel så påfallende var styrken i forsøket på å sette stopper for alt som smakte av sex i offentlig sammenheng. Det er ikke mer enn drøyt 30 år siden Ingmar Bergmans «Tystnaden» ble skamklippet, mens hans kjærlighetsfilm «Sommaren med Monika» ble vist i USA under tittelen «Monika, the story of a bad girl». Vilgot Sjømans «Jag är nyfiken - gul» og Jens Bjørneboes «Uten en tråd» (både boka og filmen) ble forbudt. Krf.-representanter på Stortinget viste en påfallende interesse for alt som smakte av svensk TV-teater på norske skjermer.
  • La oss skjære igjennom hele denne provinsielle tradisjonen og ta det for gitt at det Cinemateket gjør, er eller i verste fall burde være legitimt. Så kan man stille spørsmålet: Hva slags filmer er det Cinemateket har satt på programmet? Og hva er det de gjenspeiler?
  • Cinematek-ledelsen har på ingen måte gått for langt. Den har ikke gått langt nok. Programmet inneholder for mange mainstream spillefilmer. Som sex-filmer betraktet er disse filmene bare for feiginger. Skal det komme noe interessant ut av diskusjonen i kjølvannet av en slik kavalkade, burde man snevret inn feltet og først og fremst vist ekte sex- eller pornofilmer.
  • Hvor er for eksempel sjangerens i enhver forstand største skuespiller John C. Holmes (det fins 2500 filmer å velge mellom)? Hvor er spanjolen Jesus Franco, mannen bak klassikere som «Vampyros Lesbos» og «Venus in Furs»? Hvor er eksempler på tysk og italiensk 70-talls film, f.eks. de såkalte «Schulmädchen»-filmene? Hvor er den kvinnelige (!) regissøren Doris Wishman, som lagde klassikere om kjønnstransplantasjon (bl.a. «Let Me Die A Woman»)? Og hvor er Ed Woods eskapader i sexbransjen? Og for den saks skyld: Fins det eksempler fra den perioden da pionerer i land som Argentina og Frankrike like etter århundreskiftet begynte å lage kortfilmer som uten å bekymre seg over handling eller personkarakteristikk skildret seksuelle aktiviteter?
  • «Sexploitation» er en betegnelse som dekker alt dette. Begrepet føyer seg inn i rekken av undersjangrer dypt under den pyntelige Hollywood-fasaden. De forskjellige exploitation-regissørene og skuespillerne er på godt og vondt filmindustriens outsidere.
  • Innenfor exploitation-feltet fins naturligvis store muligheter for framtidige Cinematek-kavalkader. Men jeg tror man står seg - igjen unnskyld uttrykket - på å være betydelig mer stramme i opplegget.

For å få demonstrert hvor latterlig denne debatten var, skal du gå på Cinemateket seinere i sesongen og se filmversjonen av «Uten en tråd». Etter å ha forundret deg over at skuespilleren som framstiller orgasme-eksperten Dr. Peterson har tatoveringer på armene (lenge før det ble hipt), kan du more deg over orgasmene i filmen. De er symbolisert med bilder av sprutende fontener og fyrverkeri; bilder så uskyldsrene at de kunne vært hentet fra en TV-reportasje av Erik Diesen. Filmen er fortsatt forbudt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer