Sex i NRK

Legger umoralen seg på stemmebåndene, og høres synden på stemmen?

Ja, slik må det ha vært i NRK i hine hårde dager.

I programmet «Sånn er livet» i NRKP2 i dag forteller NRK-veteranen Birgit Gjernes om hvordan hun ble tatt av lufta fordi hun flyttet sammen med en mann uten å være gift.

  • Den nå 77-årige Gjernes ble ansatt i utenlandsprogrammet i NRK i begynnelsen av 50-åra. Men med sin vakre røst og gode nynorsk ble hun fort «godkend opplesar» for dikt og annen tekst på riksprogrammet. Inntil hun flyttet sammen med en mann, for øvrig ham hun seinere skulle komme til å gifte seg med og få barn med.
  • Da grep kringkastingssjefen inn. Stemmen til en kvinne som levde ugift sammen med en mann skulle ikke lyde utover eteren. Kaare Fostervoll hadde til dette vært en støttespiller for den unge Gjernes, men nå snudde det seg. Kringkastingssjefen var fortørnet og ga beskjed om at hun ikke skulle brukes på riksnettet. Birgit Gjernes ble tatt av og måtte holde seg til utenlandsprogrammet i flere år. Seinere kom hun inn i annen programvirksomhet, og forbudet ble glemt. Først da Fostervoll sluttet i 1962, tok han kontakt med Gjernes og vedgikk at han hadde tatt feil.
  • Dette yrkesforbudet på seksualmoralens grunn fant sted for mindre enn femti år siden. Dette er vår nære fortid. Ikke bare sier det noe om datidas mannlige sjefs ubestridte autoritet - det falt vel ikke den unge kvinnen inn å stille spørsmål om avgjørelsen. Men mest forteller selvsagt historien om femtitallets syn på seksualitet. Dette var tida da Hollywood knapt kunne vise to senger som sto ved siden av hverandre. Tida da kommunestyrer sa nei til forplantningslære i skolen, fordi plansjene kunne virke opphissende på elevene.

Da elevrådene ved de høyere skolene i Oslo fikk henvendelser fra rektorkollegiet om å ikke spille tango og sakte vals på elevfester. Samtidig som de unge pikene ble oppfordret til ikke å komme på skolen i stramtsittende gensere.

  • Birgit Gjernes ble tatt av lufta i samme tidsperiode som Agnar Mykles bøker kom ut. På den bakgrunn aner man raseriet og forargelsen Mykle må ha vakt, der han skrev om Ask Burlefots evige tvil: «Hva var best, å sitte med ansiktet over en nystekt blodig biff med løk eller med nesen gjemt i en pikes armhule?.»