Sex-kampen

DET PÅGÅR tydligvis en slags diskusjon i fedrelandet om hvem som har best greie på sex og samliv. Den diskusjonen skal jeg ikke blande meg i. Det er likevel med en viss interesse jeg merker meg hvilke type argumenter som blir brukt. I Isachens vurdering av Bente Træens kompetanse, eller snarere mangel på sådan i Dagbladet 9.5, er det 2 utsagn jeg biter meg merke i.

1) Isachsen skriver: «At Træen har et noe spesielt forhold til hva som kommer inn under seriøs forskning, viser hun klart på forskningsdatabasen Frida ved Universitetet i Oslo, og på hjemmesiden for ansatte ved Instiutt for psykologi i Tromsø.

Både i forskningsdatabasen og under listen av publikasjoner på egen CV, presenterer hun sine debattinnlegg i VG som forskningspublikasjoner!». Dette er i beste fall misforstått tolkning av data registrert i forskningsdatabasen, Frida, i verste fall en bevisst forvrenging av fakta?.

2) Isachasen skriver mot slutten av artikkelen: «Forvaltning og formidling av kunnskap om sex, og forståelsen av hvordan seksualiteten griper inn i våre liv på så ulike måter, er for viktig til å bli overlatt til en tallforsker som Træen» (min uthevning). Tallforsker er åpenbart brukt som en negativ karakteristikk av Træen. Jeg trodde i min naivitet at bruk av tall, f.eks. via statistiske metoder var anerkjent (dog ikke eneste metode) både blant sexologer og psykologer. Hva er egentlig galt med å bruke kvantitative metoder for å underbygge forskningsresultat?

Isachsen bruker da også stor plass i kronikken på å kritisere Træens tolkning av resultatene (tallene) av spørreundersøkelser. Denne kritikken synes saklig fra en amatørs synspunkt, men den mister noe av brodden da Isachsen i sitatet ovenfor åpenbart forsøker å så tvil om Træens seriøsitet ved å kalle henne tallforsker. Det er useriøst det.