Helgekommentaren fra Aksel Braanen Sterri:

Sex kan også være arbeid

Sexkjøpsloven og hallikparagrafen forsterker undertrykkelsen av de mest sårbare blant oss.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

På tiårsdagen for sexkjøpsloven, 15. juni, brukte LO-rådgiver Jonas Bals to sider i Klassekampen til å kritisere meg og andre som ønsker å fjerne lovene som gjør det vanskeligere å selge sex.

Han mener at når vi omtaler prostitusjon som arbeid, skaper vi en myte som «bidrar til å opprettholde undertrykking og tvang». Når vi kaller det arbeid, utelukker vi, ifølge Bals, at de som selger sex også kan være ofre, og begrepsbruken «bagatelliserer prostitusjonens vold og overgrep».

Jeg sliter med å følge logikken i Bals’ argumentasjon. Vanligvis usynliggjør vi ikke maktforholdet på arbeidsplassen, eller i kapitalismen for øvrig, ved å snakke om utnyttet lønnsarbeid som arbeid. Selv ikke når folk blir utsatt for vold eller andre overgrep på jobben. Å nekte å kalle noe arbeid er snarere en effektiv undertrykkelsesmekanisme, som når vi regner kvinners arbeid i hjemmet som fritid.

Fagbevegelsens svar på maktskjevhet og maktmisbruk i arbeidslivet er ikke å benekte at noe er arbeid, men snarere motmakt, reguleringer og tilbud om kompetanseheving og velferdsordninger. Slik styrker vi arbeidstakerne i møte med arbeidsgiver. Det samme bør vi gjøre for sexarbeidere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer