Sex, kirke og abort

Kirkens kamp mot abort er ikke tapt. Den har aldri vært vunnet.

MIN VENNINNE visste for mye. Når barndommens leke-kammerater ertet fordi hennes foreldre hadde «gjort det» hele fem ganger, holdt hun klokelig munn. Hennes tyngende kunnskap var at hun var klar over at hennes foreldre hadde «gjort det» mange flere ganger enn søskenflokken tilsa. Hun visste til og med at foreldrene «gjorde det» fordi de hadde lyst. En så grufull hemmelighet passet hun på å holde for seg selv.

I Dagbladet 15. april tar Cand. theol Vidar Halvorsen til orde for at sex ikke må løsrives fra forplanting. Utgangspunktet er grensen for selvbestemt abort, ved 12. eller 16. svangerskapsuke. Men spørsmålet er ikke om grensen for abort. Det egentlige spørsmålet gjelder «frihet til sex». Halvorsen er representant for Den norske kirke og det er som sådan hans syn fortjener debatt. For kvinner dreier spørsmålet seg om det er henne, eller slike som Halvorsen, som skal treffe avgjørelsen.

Den pussigste påstand i Halvorsens debattinnlegg er at motstand mot abort er tabu. Men her er sannelig ikke en ensom ridder som tør tale der andre tier. Halvorsen er haleheng til verdens mektigste korstog, ledet av den nylig avdøde paven, fulgt opp av USA\'s president og satt ut i praksis av de mange disipler. De skyr ingen midler i sin kamp for det ufødte liv. Heller ikke drap. I Norge gikk det ikke mange dager etter pavens død før pastor Pollestad krøp ut fra sine vin- og matkåserende puslerier for å slå mynt på helgenstemningen. Andre, som «abortprestene» Nessa og Knudsen, står klar i kulissene. Abortmotstand er ikke tabu. Det er rå makt. Blant Halvorsens likemenn er kontroll over kvinners seksualitet, prevensjon og abort selve omdreiningspunktet for deres engasjement.

ABORT DREIER seg imidlertid ikke om, men hvordan. Aborter gjennomføres med eller uten lov over hele verden, og til alle tider. Omfanget er uavhengig av lovregler. Forskjellen er at de illegale aborter medfører så langt større risiko for liv og helse enn de legale. Prevensjon er heller ikke avhengig av moderne oppfinnelser. Den første store fruktbarhetsnedgangen i Norge, som i Europa for øvrig, fant sted rundt slutten av det 19de århundret. Nedgangen i fruktbarhet startet 70 - 80 år før moderne prevensjon ble tilgjengelig. Ingen befolkninger får det biologisk maksimale antall barn. Alle begrenser barnetallet på en eller annen måte. Men måtene er forskjellig. I de kirkelige kretser har gjengangeren vært kontroll over kvinners seksualitet. Kvinnen skal holdes på plass, først og fremst gjennom ekteskapet. Bryter hun kirkens lov står fordømmelsen klar. Historiker Anne Lise Seip er bare en av de mange som har dokumentert den vanskjebne som ventet barn av ugifte mødre ved forrige århundre. I Norge er moderne kvinner langt på vei befridd fra kirkelige skam over barn utenfor ekteskap. Det liker ikke Halvorsen og han er ikke alene.

Sex handler i følge Halvorsen om forplantning og bare det. For andre handler sex også om noe mer, for eksempel drift. Selv innen kirken har noen innsett dette. Presten Thomas Robert Malthus (1766-1834) startet sitt berømte «Essay» (An Essay on the Principle of Population) i 1798, med å stadfeste at mennesket har to grunnleggende drifter: mat og sex. Malthus var dypt uenig med sin tids filosofer som mente at lidenskap kunne kontrolleres: «Suget etter mat, beruselsens begeistring, begjæret etter å eie en nydelig kvinne, vil drive menn til handling» skriver han i en av de mange malende beskrivelser. Malthus, problem var at befolkningen økte raskere enn produksjon av mat. Veksten måtte hemmes. Men hvordan? Lidenskapen kunne det jo ikke gjøres noe med.

DA DEN SELVLÆRTE skredderen og 15-barns faren Frances Place forsøkte å spre kunnskaper om prevensjon offentlig i England i 1822, og ble satt i fengsel for dette, var det ingen støtte å hente fra Malthus. Prevensjon var uakseptabelt. Han appellerte til seksuelt avhold, samtidig som han anerkjente driften. Det var en vanskelig blanding og man skal ikke lete lenge i Essay\'et før man finner de malthusianske løsninger. Det gjaldt for eksempel «handelen mellom kjønnene». Det var en sørgelig sannhet, innser Malthus, at lidenskapen ledet til «dårlige vaner i forhold til kvinner, store byer og usunne forretninger , men lidenskapen tilfredsstilles uten at barn unnfanges». Han anser det som et onde, men erkjenner at prostitusjon er en måte å holde fruktbarheten i sjakk. De prostituerte hadde sine metoder og Malthus unnlot å utdype om abort var blant disse. «Nødvendighet er alle oppfinnelsers mor», kommer han nøkternt til. I valget mellom to onder, var det bedre å tilfredsstille lidenskapen hos de allerede fordømte kvinner, enn at alminnelige kvinner skulle få tilgang til prevensjon. Lysten måtte tilfredsstilles med horer, for å bevare madonnaene. For Malthus var det menn som hadde lidenskapen. Kvinnen var attraksjonen. Han var ingen forkjemper for kvinners rettighet til prevensjon og selvbestemt abort. Likevel var han en nytenker. Han anerkjente seksualdriften, men ikke midlene til å begrense fruktbarheten. Kirken har lange tradisjoner for ikke å anerkjenne prevensjon og abort, samtidig som følgene av seksualitet fordømmes. I det historiske Europa var barnedødeligheten høy, og barnedrap omfattende. De mest utsatte barna var de som var født utenfor ekteskap, ofte i dølgsmål. For de «uegte» barna var det ingen nåde.

FORTVILEDE KVINNER har i alle tider grepet til abort uavhengig av lovens bokstav. Omfanget av aborter i Norge er antagelig ikke særlig påvirket av Lov om selvbestemt abort i 1979. Abort blant tenåringer i 2003 var det laveste som noen gang er registrert. Noen av oss gleder seg over en slik utvikling. Færre kvinner utsettes for helseskadelige, og i verste fall dødelige, inngrep. Kirken har kjempet imot uten at det har forhindret abort i å bli gjennomført. Men kirkens makt til fordømmelse har vært stor. I våre dager er denne minket. Selv i pavens egen bakgård, Italia, hjelper ikke fordømmelsen. I Italia fødes det langt færre barn enn i Norge, men det er vel tvilsomt om det skyldes at sex er forbeholdt forplantning. Retten til legal abort ble innført i 1978, ett år før Norge. Omfanget på legale aborter er omtrent det samme som i Norge.

Abort foregår med og uten lov kloden rundt. Prevensjon er brukt i moderne og tradisjonelle samfunn. Seksualitet finner sine former, også innen sølibatet og det katolske presteskapet. Barn misbrukes og dør, med og uten kirkens velsignelse. Kirkens kamp mot abort er ikke tapt. Den har aldri vært vunnet.