Sex, løgn og umoral

Hvert år er .... nordmenn utro mot sin partner. 11 000 kvinner og menn får chlamydia. På Oppdal har en mann rørt opp frykten for hiv. Vi lyver om sex, men hvorfor?

En mann er utro og har sex uten kondom. Så reiser han hjem. Der sier han ingenting, men insisterer plutselig på å bruke kondom når han skal være sammen med kona. Er det en etisk handling?

- Ja, sier Ingeborg Lyngstad Vik, overlege på Olafiaklinikken i Oslo.

- Hvorfor lesse dårlig samvittighet over på partneren? Hva godt gjør det å gjøre partneren ulykkelig? Mitt råd er null sex eller at man finner på en grunn for kondom til man får testet seg. Jeg hjelper gjerne. Vorter på penis er en god unnskyldning for å bruke kondom. Vorter kan overføres på toalett og via håndklær og være nesten usynlige. Bare legen får øye på dem.

Det er ikke greit å lyve om sex, men noen ganger er'e allright.

En lege, en filosof, en hiv-smittet og en miljøarbeider er samlet for å snakke om sex, løgner, ansvar og moral.

Guri Fløttum er daglig leder av Pluss, interesseorganisasjonen for hivpositive i Norge og selv hiv-smittet av en kjæreste. Kjersti Andresen er miljøarbeider i Pluss og lever tett på folk med hiv hver dag. Ingeborg Lyngstad Vik er overlege på Olafia, Oslo kommunes senter for forebygging av seksuelt overførbare sykdommer. Iver Ørstavik kommer fra det nyetablerte prosjektsenteret for filosofi, som tilbyr «filosofiske tjenester» til bedrifter, foreninger og enkeltpersoner.

Filosofen Iver synes ikke utroskap skal bekjennes for enhver pris. Det kommer an på hvilken type forhold man lever i.

Iver: Løgn kan være alt fra bevisst bedrag til noe man sier av hensyn til en tredje part. Jeg synes ikke man skal gi seg selv blancofullmakt til å lyve, men forbudet mot å lyve må ikke gå foran alle andre hensyn. Livet er mye mer komplisert.

Ingeborg: Men hvis mannen ER hiv-smittet, krever jeg testing av partner. Kommer ikke vedkommende av seg selv, sier jeg at vi tar kontakt med partner.

SMITTE ER OFTE en følge av noe 'ulovlig', for eksempel utroskap. Hva gjør folk flest? Legger kortene på bordet?

Iver: Antagelig ikke. Seksualitet handler om vårt innerste, om selvfølelse og identitet, om at noen vil være nær oss. Det handler også om kjærliget, liv og helse. Det ser ut til at vi ikke klarer å ta vare på det ene uten å skade det andre.

Ingeborg: Og så lyver vi. For vi vil ikke at seksualitet skal handle om smitte og død. Jeg ser folk som spiller rulett med livet sitt og jevnlig hivtester seg, men nekter for at de har farlig sex. Så, plutselig en dag, er de hivpositive og alt rakner.

Iver: Det er ens eget ansvar hva slags sex man tar imot. Også kvinner bør gå rundt med kondomer. «Har ikke du, har jeg». Sånn må det være. Sikker sex er like mye kvinnens som mannens ansvar.

Guri og Kjersti: Mange kvinner synes det er flaut å ha med kondomer. Det burde de slutte å tenke. Vi gjør vårt ved å få ungdom til å ta på og leke med kondomer når vi reiser rundt på skoler.

Ingeborg: Jeg forstår at kvinner vegrer seg. Kvinner kan ikke bruke kondom. Det er mannen som bruker kondom! Alt skyves over på kvinnen. P-piller, alt. Det blir en tung bør å bære.

EN OPPDAL-MANN skal ha hatt ubeskyttet sex med kvinner siden 1990, selv om han visste han var hiv-positiv. Mannen er anmeldt av en kvinne for å ha smittet henne, av en annen for å ha bodd sammen med henne i over fire år uten å si et ord. Legen på Oppdal spurte ikke om den hivsmittede hadde en partner. Han oppfattet at han ikke hadde lovhjemmel til å spørre. Gjorde han en feil?

Ingeborg: Ja, etter min mening. Det første jeg spør om er om det finnes en partner. Vi på Olafia har gjort alle de tabber som er mulig og har vi ikke gjort dem, er det fordi vi ikke har hatt muligheten. I flere år ble vi lurt av menn som sa de hadde sagt fra hjemme. Så kom konene to år etter, var smittet - og visste ingenting. Da begynte vi å diskutere på nytt: Hvem er vi ansvarlig for? Bare den smittede, eller også partneren og samfunnet? Svaret er alle tre parter. Men vi må huske at Oppdalmannen kom til legen med hiv-smitte i 1990, nesten fem år før smittervernloven. Mye har forandret seg siden da.

Guri: Legen min har aldri spurt om jeg har noen partner, men hadde han min gått bak min rygg og fortalt at jeg var hiv-positiv, ville jeg aldri fortalt ham noe som helst mer. Hvilken troverdighet ville han ha hos meg da?

Kjersti: Leger må ikke sladre. Alle hivsmittede ville gå under jorda om noe sånt skjedde. Det ville true folk til taushet og føre til at de ikke testet seg. Vi kunne få et system helt ute av kontroll.

Ingeborg: En lege skal ikke å gjøre undersøkelser om en hiv-positivs privatliv. Jeg stoler på pasientene mine. Sier en at han ikke har noen partner, så ber jeg ikke sekretæren min finne ut om det er sant.

DEN HIV-SMITTEDE i Oppdal har inntil nylig avvist at han er smittet og betegnet det som rykter. Hva ville man sagt til mannen om han sto fremfor en?

Guri: Jeg ville sagt «hvordan i all verden kunne du». Noe slikt. Jeg synes det er så... dårlig gjort.

Ingeborg: Det ville jeg også. Av nysgjerrighet. Jeg vil vite beveggrunnen.

Kjersti: Jeg ville vært forbanna. Vi på Pluss driver ikke med misforstått solidaritet. Vi identifiserer oss ikke med ALLE hiv-positive. Drittsekker finnes overalt. Det er ikke vår jobb å moralisere, men vi har rett til å være forbanna.

Iver: Moralisering er konfliktskapende og ydmykende og en dårlig egnet kommunikasjonsform. Vi må ikke som som kollektiv sette oss til doms over andre menneskers moral og handlemåte, for da tilintetgjør vi dem som moralske mennesker. Jeg ville prøvd å forstå mannen. Hadde jeg vært i hans situasjon ville jeg sagt fra til kjæresten min og legen. Lest, lært og gjort det jeg kunne. Jeg ville følt det som et moralsk ansvar. I dag krever loven bare at man sier fra til legen, ikke til partneren. Det burde vært et juridisk ansvar også. Men vi må ikke rettsliggjøre alle typer moral. Da kan moralen bli et monster.

Guri: Saken fra Oppdal opptar folk fordi den handler om heterofile, ikke-narkomane, vanlige mennesker. Samboere, kjærester og ektepar over hele landet vil kjenne seg igjen. Saken viser at hiv finnes overalt. Likevel tar mange med kondom om de skal til Oslo, for der er det så farlig, hjemme i bygda lar de være. Har du hiv, er det ikke en plikt å si fra til en partner, bare å ha sikker sex. Hiv-positive har 100 prosent ansvar for å beskytte andre, ikke-smittede har 100 prosent ansvar for å beskytte seg selv.

Kjersti: Har man en ny partner bør man bruke kondom til man kjenner hverandre.

Ingeborg: Og når man kjenner hverandre da? Tror du det er noen garanti? Det finnes folk som kjenner hverandre og har grenseløs tillit, men den ene bærer på smitte, kanskje uten å vite det. Eller som på Oppdal, fire og et halvt år uten å si fra. Kondom OG tester, sier jeg.

Ivar: Vi skal alle dø. Vi må forholde oss til visse typer risiko mens vi lever. Å kjøre bil er en risiko, å ha sex er en annen. Vi kan ikke fiksere angsten med tiltak, for tiltakene tar ingen ende. Spørsmålet er hvor stor høyde vi skal ta for drittsekkene.

Fem møtes å diskuterer norsk seksualmoral, samtidig som en mann sprer HIV-frykt i Oppdal.