PRISVINNER: Kim Leine under fjorårets utdeling av Nordisk råds pris i Operaen i Oslo. Leine fikk prisen for romanen "Profetene i Evighetsfjorden". Han har siden fortalt meget åpenhjertig om sitt liv i Seljord, København og på Grønland. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix/Dagbladet
PRISVINNER: Kim Leine under fjorårets utdeling av Nordisk råds pris i Operaen i Oslo. Leine fikk prisen for romanen "Profetene i Evighetsfjorden". Han har siden fortalt meget åpenhjertig om sitt liv i Seljord, København og på Grønland. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix/DagbladetVis mer

Sex, løgner og incest for åpen scene i Danmark

Kim Leines far forsvarer seg mot sønnens anklager.

Meninger

Konflikt mellom generasjoner går igjen i litteraturen. Fedre og sønner. Mødre og døtre. Mye av den nye, selvbiografiske skjønnlitteraturen skildrer barndom og ungdom, ofte i form av oppgjør med de som har satt en til verden.

Det er som regel et barn som fører ordet, enten i beundring eller avsky, kjærlighet eller hat, eller begge deler på en gang. Mer sjelden tar foreldrene til motmæle. Men det fins unntak.

I Danmark har vinneren av fjorårets Nordisk Råds Litteraturpris, Kim Leine (52), i flere intervjuer fortalt hvordan hans far forgrep seg på ham etter at han fylte 16 år. Leine har i det hele tatt en nokså sterk bakgrunn, som inkluderer religiøs fanatisme, stoffmisbruk, seksuell promiskuitet, skilsmisse og kamp med kunsten.

Han vokste opp i Seljord i en Jehovas Vitner-familie. Hans danske far, Kjeld Munch Rasmussen, forlot stedet da Kim Leine var fem år gammel. Faren hadde oppdaget at han var homofil og fått det råd at han burde gifte seg. Hvilket han gjorde, men han forlot familien da sønnen var fem og dro til København der han fikk en mannlig partner.

Da han var 16, flyktet Kim Leine fra Seljord. Han dro til sin far i København. Der ble han ønsket velkommen og vel så det. I romanen «Kalak» (2007) forteller han om gjentatte overgrep fra farens side. Disse tilfellene av incest snakker han offentlig om, blant annet i et omfattende intervju i to deler med Politiken i juni i år, med tittelen «Pikken er jo en forfærdelig forræder».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han hevder at faren forførte ham og at forholdet fortsatte med hyppige forbindelser i rundt et år. Han forteller såpass detaljert at man som leser blir pinlig berørt.

I denne uka fortalte faren det han kaller sin versjon i Politiken. Han forsøker å dempe situasjonen. «Men,» skriver han, «der foregik virkelig noget, der ikke burde ske. I to tilfælde var der noget seksuelt mellem os. Det var helt i begyndelsen, mens han var hos os. Man kender jo misbrugerens omkvæd: Han ville selv! Men naturligvis ville han selv. Det var jo ikke voldtægt. Det ændrer ikke ved, at det var mit, den voksnes, ansvar. Jeg blev hurtigt klar over, at den var helt gal, men gjort gerning står ikke til at ændre.,» Han tilføyer, som en unnskyldning:

«Livet gik videre, og alt var åbenbart godt...Hvad der skete dengang, kan ikke bevises og ikke modbevises. Jeg kan kun sige de enkle ord: Det var gode år.»

Til Politiken fortalte Kim Leine i juni at han ikke har snakket med sin far på lenge, men at faren har dukket opp når han har holdt foredrag og «siddet på tredje række og gloet ondt på mig». Leine sier:

«Jeg hader ikke min far. Jeg har en aversion over for ham og betragter ham som en person, der ikke kan se sig selv udefra... Det er jo narcissistens forbandelse: at han ikke kan se sig selv...Som ellers er det eneste, der virkelig interesserer ham.»

Dette oppgjøret for åpen scene er rystende lesning. Faren hevder at sønnen bygger opp en «personlig myte» som forstørrer det inntrufne. Han skaper «et billede, som ikke har noget med virkeligheden at gøre». Han generaliserer og skriver at «alle forældre er vel på en eller anden måde skyldige i forhold til deres børn. Hvem kan sige sig fri?»

Du snakker om å bagatellisere et incestforhold. Han bedyrer sin kjærlighet, men avslutter med å skrive at den er truet av at «foragten sniger sig ind». Altså forakt overfor sønnen. En utrolig logikk, fra en selvbedrager som ikke bare innrømmer å ha forført sin sønn, men som selv forsøker å framstå som et offer.