Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sex, løgner og overvåkingstape

I overkant omfangsrik roman der politikken engasjerer mer enn kjærligheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BOK: Torgrim Eggen har alltid vært en romanforfatter med et skarpt satirisk og kultursosiologisk blikk på fenomener få av hans kolleger her til lands har brydd seg med. Men i «Hermanas» har han pakket bort den norske samtida han så ofte har skrevet underholdende og treffsikkert om, og i stedet valgt Cubas etterkrigshistorie som tema. Den nesten 500 sider lange romanens jeg-forteller er poeten Raúl, som elsker og dikter med like stor intensitet. Særlig møtet med tvillingsøstrene Herrera - først Juana, deretter Miranda - får blodet til å bruse og diktekunsten til å blomstre hos den unge kubaneren. Store deler av boka handler om Raúls dramatiske forhold til de fyrige søstrene generelt og deres pupper, rumper og lår spesielt. På romanens bakside tar forlaget i bruk så belastede adjektiver som «sanselig» og «lidenskapelig». I «Hermanas» er det ikke humoren som dominerer.

Eksotismeromantikk

Det er overraskende at Eggen, som tidligere har utvist upåklagelig følelse for tidsånden, er så henfallen til eksotisme- og bohemromantikk som han tidvis demonstrerer i «Hermanas». Ikke bare dyrker teksten forslitte myters sensuelle og varmblodige kubanske kvinner. Eggen lar attpåtil sin hovedperson vanke i et miljø av transvestitter og homofile hel- og halvkunstnere som Raúl selv ikke unnlater å gjøre leseren oppmerksom på at er Cuba-varianten av Andy Warhols Factory.Boka blir imidlertid mer engasjerende når mytene og den dampende sexen tones ned til fordel for realiteter og politikk. Raúls revolusjonære sinnelag blir snart utfordret både av den skeptiske Miranda, en materielt fattig virkelighet og beretningen om hans far, som viser seg å være en ganske annen enn det sosialistiske helteeposet moren har fortalt ham. Eggens historiske kunnskaper og betydelige evner som forteller og underholder kommer mer til sin rett når Raúl begynner å skrive dikt som gjør ham upopulær hos Castros hoff.

Totalitær makt

Raúl havner i det ene fengslet verre enn det andre, og erfarer alt historien har lært oss å kjenne som kommunistiske regimers standardrepertoar: Overvåking, diagnostisering av annerledestenkende som psykisk syke, familieterror og krav om innrømmelser av å ha blitt forledet av kapitalister og annet pakk. Eggen bruker Raúl og hans dramatiske skjebne til å skrive innsiktsfullt og medrivende både om Cubas og en større verdens historie. I privatlivet framstår Raúl som en langt mindre sympatisk figur enn den forfulgte poeten han er offentlig - sjalu inntil det sykelige. Etter hvert klarer Eggen dessuten å koble den «lille» og den «store» historien mer effektfullt sammen. Erotikken kolliderer med grå hverdager og sterke viljer, og Juana og Miranda viser seg å ha flere strenger å spille på enn vuggende hofter. Men romanen gjennom forblir historien om maktmisbruk, forfølgelse og flukt mer spennende enn det lett klisjéaktige trekantdramaet.