Sex og galskap

Simona Levi/Conservas: «Fémina ex machina», Black Box. Pedro Almodsvars hysteriske kvinneskikkelser blir som tørr statistikk sammenliknet med teaterkompaniet Conservas ekstreme utlevering av kvinner, sex og kjønnsroller.

Teatergruppa Conservas fra Barcelona og dets italienske regissør Simona Levi feier nå over Norge med en type teatergalskap vi sjelden ser her hjemme.

Gjestespillet «Fémina ex machina» har allerede gått for fulle hus i Bergen og Oslo og besøker Trondheim til helga.

Dette er sceniske ytterligheter og kjønns-politisk harselas et sted mellom de gamle spanske surrealistene, moderne multikunst og postmoderne ironi. Oppsetningen fikk den spanske teaterkritikerprisen i fjor.

Puppemaskin

Kompaniets tre kvinner og to menn banker igjennom en rekke situasjoner og tablåer som alle vil utfordre og drive gjøn med fastlåste syn på kjønnsroller og kvinners seksualitet. Virkemidlene er humor, kropp, seksualitet, videofilm, musikk og opptrinn som nærmer seg revynumre.

Oppsetningen damper av spansk kultur og kontekst. De feministiske undertonene og videonærbildene av kvinnelige kjønnsorganer virker nok mer provoserende i et katolsk machosamfunn enn i et avmachofisert samfunn som det norske.

Gjennom en snau time gir Conservas oss kvinnen som Lolita, som omvand-rende akvariefisk, som Boticellis Venus, som reint, rått kjønn på videoskjerm, som møbel, tapt uskyld og zoologisk forelesningsobjekt. Det mest outrerte nummeret er en kvinne i en såkalt «tit-shaker», en puppemaskin.

Det blir en frydefull satire over silikonhysteri og moderne kroppsforfengelighet. Den mystiske latinomannen avkler de, bokstavelig talt, i en moteoppvisning med hjemmestrikket kvinneundertøy.

Visuelt

«Fémina ex machina» er underholdende, burlesk og visuelt teater, annerledes og overraskende, og imponerende stramt regissert til å være så kaleidoskopisk i form og innhold.

UTFORDRER: En «titshaker», en puppemaskin.